Lørdag og mye folk rundt Lifjellet.

Bra turvær og en smak av vår.

Vinter eller vår? Det var spørsmålet da jeg skulle kle meg til lørdagens tur. Været avgjør også ofte hvor turen skal gå. Ute var det 6-7 grader og det blåste en del. Nok til at døra smalt igjen bak meg.

Bestyrerinnen skulle også på tur, men hun ville kjøre til Tysvær for å sjekke hvordan det går med oppgraderingen av hytta.

Det er alltid noen dager i mellom vår og vinter, der det er vanskelig å finne den beste turen for dagen. Snø og is betyr sjøkanten. Med varmere vær er det mulig å ta en tur både på høgjæren og i Dale/Li området.

Da døra smalt igjen bak meg, forsvant alternativet Høgjæren fra mine planer, og da måtte det bli en rundtur fra Dale eller Gramstad. Det er ikke helt greit å gå oppe på høgjæren i vind. Det kan bli både strevsomt – mye oppoverbakke selv på flatene, og kaldt. Vinden gjør det kaldere enn gradestokken viser.

Usikkerheten rundt være og forhold gjorde seg også gjeldende på klesfronten. Skulle jeg ta «lang under» - som er skikkelig greit ved lav temperatur og regn, eller skulle jeg kjøre «sommerbekledning»? Jeg valgte vinterklær. Noe som viste seg å være helt feil, da jeg valgte å ta den vanlige turen rundt Lifjellet.

Det ble varmt. Selv med lufteglidelåsene i buksa helt oppe. Jeg kunne kjenne vinden på parkeringsplassen da jeg startet, og det var passe kaldt inne i skogen – til jeg fikk opp dampen. Etter å ha gått ut langs sjøen, ble det lettelse i antrekket, og resten av turen gikk i bare ullblusen. Litt kaldt helt øverst, men helt greit.

Det er vinterferie. Det kunne jeg se alt på parkeringsplassen. Selv om det var lørdag, så var det en masse biler da jeg kom. Utover langs sjøen gikk det et par i omtrent samme fart som meg. Jeg gikk forbi i Bjorhamn der de hadde en liten pause, og siden kunne jeg høre at de var bak meg.

En stund etter kom det stor følge i mot. Det var unger og voksne, og de hadde startet på Li og ville ta rundturen, men opp Revesdal.

På toppen satt det flere følger, og det røykte god fra et bål. Jeg kunne ikke akkurat lukte stekte pølser, men det så ut som det var mat på gang.

Jeg snakket også med en gjeng nede ved Dalevannet, og ved demningen var det vafler – og pølser på gang. Nede på Dale, var det flere biler enn da jeg startet. Det var nesten fullt på parkeringsplassen, og det var fler enn jeg som var ferdig med turen rundt klokka to.

Jeg mente det gikk litt fortere denne ganen enn forrige tur. Nå skyldes det sikkert føret, det var antakelig noe tørrere denne gangen. Likevel var jeg fornøyd med at jeg en del av turen kunne holde farten oppe uten å kjenne for mye i akilleshælen. Hvordan det går i morgen få vis seg.

Jeg håper å komme tilbake i god gammel form i løpet av våren, selv om det egentlig ser mørkt ut. Det er ikke helt greit å plutselig bli «gammel» - som han sa, gutten jeg traff i henget ned fra toppen: «Er det greit å gå slik når du er så ga....» Han fullførte ikke helt spørsmålet. Dagens ungdom er i det minste høflige.