Rundtur i Madlandsheia.

En siste rest av sommeren?

12 kilometer på 4 timer. Det høres ikke spesielt vanskelig ut. Legg til 4-500 høydemeter og mye stein, så blir det likevel en langtur. For meg....

Det har blitt en tur i året de siste åren, rundt i Madlandsheia. Det er en tur jeg helst tar i fint og tørt vær. Det er nettopp hva vi har hatt de siste dagene. Nesten for fint vær. Hjemme har det vært opp mot 26-27 grader midt på dagen og avisen har nevnt «tropenatt» - over 20 grader hele natta.

Yr melde om værendring på torsdag. Det skulle bli regn, vind og mye kaldere. Det skulle fortsatt være godt over vanlig temperatur for datoen, men altså mye kaldere enn det har vært.

Her var det bare å finne fram sekken, sjekke skoene, og – ikke minst – bestemme hvor turen burde gå.

Det var ikke vanskelig å la rundturen i Madland bli dagens turmål. Jeg er blitt mer og mer «vanskelig» å komme meg på langturer, og spesielt turer jeg ikke går så ofte. Det er mye enklere å ta turer som er kjente og som jeg går ganske regelmessig.

Midt i uka, en onsdag, det var ikke en kjeft uten om meg. Jeg var alene fra jeg startet til jeg kom tilbake. Det var to biler utenom min, men det tror jeg var folk som hørte til i en hytte rett oppe i bakken.

Værmeldingen var klar på at onsdagen ville bli den siste «sommerdagen» i denne omgang. Det var snakk om regn i dagene som kommer. Jeg hadde mer problemer med varmen enn med regn på turen...

Heldigvis ligger bakken opp fra parkeringsplassen i skygge. Det samme gjelder bakken opp til Høylandsskaret. Jeg fikk derfor en helt grei start på en varm dag. Det tok ikke lang tid før jeg heiv av bluse og fortsatte turen i en kort treningsbukse og sko. Helt øverst var det igjen bluse-vær, men da var jeg tross alt over 800 høydemeter oppe.

Nedover mot Rolighetsvannet ble det igjen varmt. Med vinden bakfra gikk det helt greit. Det er en kjekk tur rundt Madland. Øverst er det hei. Ikke et tre, mye myr og stein. Jeg har alltid syntes denne turen er flott. Denne dagen var det kjekt å stoppe opp for virkelig å nyte naturen.

Så sent på sommeren har de fleste småfuglene forlatt oss, det er derfor stille. Bare vinden i gresset lager lyd. Det er så nær stillhet som det går an å komme.

Nede i Maribakken var det tid for pause. Jeg fant fram saftflaska, og den ble tømt omtrent i en slurk. Med vind og varme, merker jeg ikke helt at jeg svetter.

Det var virkelig kjekt å sitte i sola, sent i august, og kjenne varmen. Kunne se ut over et landskap som fortsatt har mye sommer i seg. Det er blader på trærne nedover mot Oltedal. Myrer og gressbakker er fortsatt grønne, men vinden har med seg brune bjørkeblader og sola står lavt.

Det var tid for å nyte den – muligens - siste sommerdagen i 2019. Og for en dag, og for en tur.

Jeg var stiv i beina da jeg sto ved bilen, men likevel var det trist å avslutte turen. Dagen hadde vært kjempefin.