En flott tur til Blåfjellenden med regn tilbake.

Det er ikke sikkert at værvarselet stemmer.

Det er hyggelig å gå til Blåfjellenden. Det er så pass kjekt at jeg velger å ta den turen omtrent en gang i uka. 8-9 kilometer, to-tre timer, for en kveld på hytta. I godt selskap med andre gjester. Som regel skikkelige hyggelige folk.

Det er jo ikke slutt på korona ennå. Det trengs fortsatt mer utstyr, og noen må jo bære greiene inn. Denne gangen ble det ikke bare ekstra vekt i sekken på vei inn, men også en stor pose med gniehåndklær og vaskemopper på vei tilbake.

Som alltid passer jeg på å gå de dagene været ser ut til å lage seg. Denne gangen var det igjen fredag til lørdag. Det ville ikke være direkte sol og sommer, men i hvert fall ikke surt og kaldt - og ikke nedbør – sa YR.

Det ble en kjekk tur innover heia. Jeg hadde tatt det med ro et par dager, og kjente at denne gangen hadde jeg «overskudd». Det gikk lett i både oppoverbakkene fra Hunnedalen og nedover mot Blåfjellenden.

Det var alt kommet en del folk på hytta da jeg kom. Terrassen på Blåfjellenden er en virkelig flott plass – i godt vær. Vi fikk en stund med sol og kunne sitte og beundre utsikten nedover Fidjadalen.

Det er skikkelig fint å gå nedover mot Mån også, men det er og helt greit å sitte stille og bare se nedover dalen forbi, Fidjastølen og ned mot Litlestølen.

Med flott vær, var det tid for årets første bad. Jeg tok med vannbøtta og håndkle, og ruslet ned mot elva. Heldigvis var damene akkurat ferdige. Hadde jeg gått ned bare et par minutter før...

Vannet i den lille elva ned forbi hytta blir jo aldri varmt. Det mangler ganske mange grader før det blir opp mot temperaturen jeg er vant med fra «Syden». Denne gangen var den «passe» bra. Jeg vet ikke om svettelukten forsvinner, men jeg føler meg mye bedre etter en kjapp dukkert.

Fredagskvelden ble også en av disse stille varme – egentlig fantastiske – kveldene på Blåfjellenden. Der skumringen bare sakte går over i kveldsmørke. Det holder seg fortsatt lyst til nesten 11, og det er fortsatt sommer.

De første tegn på kommende høst og vinter er likevel alt til stede. Det er langt mindre småfugler enn tidligere, og noe av gresset har alt fått brune topper. Litt trist at sommeren går så alt for fort.

Nå ser det ut som om sommerværet kommer tilbake for en stund. Det gir muligheter for en tur eller to. Eller muligens en litt lengre tur?.

Det var en del folk i heia disse dagene. Både fredag og lørdag var det en del som ville ned Fidjadalen fra Hunnedalen på en dag. I tillegg var det ganske mange som kom opp Fidjadalen. Jeg tror ikke det har vært så stor trafikk i Fidjadalen noen gang.

Jeg brukte litt tid på å gjøre meg klar for å ta over heia mot Hunnedalen på lørdags morgen. Det var ikke så mye som hastet, og YR hadde jo ikke nevnt regn. På tross av svarte skyer som kom inn fra vest....

Jeg tok fatt på bakken oppover, men kikket på de mørke skyene. Det så avgjort ut som det ville komme regn. Kunne jeg muligens snike meg mellom bøyene? Omtrent halvveis startet det å småregne, og etter bare noen minutter måtte jakken på. Det regnet så det smalt i bakken, og var det et tordenskrall jeg hørte?

Heldigvis varte regnet ikke lenge. Nedover mot Hunnedalen ble det lysere og lettere. Og det ble tørt på bakken. Der hadde det ikke kommet en dråpe.

En flott tur, som alltid.