Bore til Reve havn med broderen.

Tur i flott vær, med litt regn.

Broderen ville også på tur da jeg ringte. Det var ingen opplagt sak. Bilen til broderen var ned-iset og det var fortsatt frost på morgenen. Is og frost er ikke tingen, når broderen planlegger tur.

Med glatt underlag, blir det ofte til at vi velger stranden som turmål. Selv om jeg hvert år forsøker å utsette turene langs kysten lengst mulig, ble det en tidlig start på vintersesongen dette året.

Nå har det blitt en del kjappe turer langs sjøen hele sommeren. Det er helt greit å bruke dette flotte området til de korte daglige turene. Som oftest bare fra Sele til Hellestø og tilbake. En tur på 7-8 kilometer – litt avhengig av hvor vi snur.

Siden broderen fikk beskjed om å gå tur i sand, har det også blitt noen turer på Orrestranden. Denne gangen burde vi finne på noe annet. Mitt forslag var å gå fra Bore-sanden til Reve havn.

Dette er en tur vi har tatt noen ganger, men det er likevel en tur som er forholdsvis «ny». Broderen kunne godt tenke seg denne turen, og vi avtalt kjøring.

Midt i uka skal det liksom ikke være så mange folk på tur.. Og i hvert fall ikke på Bore-stranden. Det var mye bil på parkeringsplassen og folk bortover stranden. Bore-stranden er lang og flat. Vi starter ikke helt nord ved Elvenes, men utenfor parkeringsplassen. Da ble det bare en par kilometer med sand-strand, før stien går over rullestein og oppe i marka.

For oss som bor omtrent ved stranden og bruker denne jevnlig, er det ikke noe spesielt med en strand-tur. For andre kan landskapet og ikke minst nordsjøen være en opplevelse. Det kan ikke være så mange plasser i landet vårt, der fjell bare er en mørk rekke inne i landet, og det er fri sikt til horisonten ute i havet.

Lukten av sjø, tang og tare, er temmelig spesiell, men blandet med lukten av «hevd» (gjødsel) blir det en lukt som kjennetegner landskapet. Temmelig ram til sine tider – på våren...

Langs sjøen, under brinken, der det ikke er sand og marehalm, er det en god del rester av gamle båtstø, sjøhus og tarelaer. Sjøen var viktig i «gamle» dager. Mye av maten kom fra sjøen. I dag er det butikken som forsyner oss med mat.

Dett er tydelig å se. Mange av båtplassene og «sjøveien» er grodd igjen og nesten borte. Det er dyrket mark og stein-tipper omtrent til sjøkanten.

En del «etterlatenskaper» fra den stor «turist-tilstrømmingen» fra Tyskland, finnes også, og de begynner vel å få historisk interesse.

Det ble en tur i mot sør med litt sol og fortsatt frost i skyggen, som «avtalt» med YR, men plutselig blandet værgudene seg inn i saken, og sendte noen regndråper nedover oss. Ikke så pass at det var nødvendig med jakke, men slik at vi kjente det regnet.

Det er litt ensformig å vandre på sandstranden. Der er det flatt, og sjøen er alltid like ved. Derfor er turen fra Bore til Reve litt kjekker en bare å vandre på flate stranden.

Fordelen med strand er at kilometerne går greit unna. Selv om turen er på nesten en mil, ble det ikke stort mer en to timer.