Fra Varhaug gamle kirkegård til Obrestad havn.

Med Sigbjørn og Anne Lise på fredagstur.

Det er ikke alltid tingene går slik de burde. Broderen sitter hjemme med foten i været. Bilen på verksted, og Bestyrerinnen Må gjøre noe hjemme. Antakelig noe jeg burde være med på, men.....

De så mørkt ut for tur denne fredagen. Værmeldingen var skikkelig optimistisk hele uka. Det var snakk om sol og stille. Selv om det ble visket om litt lavere temperaturer.

Jeg var liksom klar for tur, men hvordan, og ikke minst hvor. Fredag morgen våknet jeg til en overraskelse. Naturen vartet opp med temperatur ned mot null, og på torsdag hadde det snødd og det lå fortsatt hvite flekker i hagen.

Nå var det sol fra morgenen av, og jeg ble ikke mindre oppsatt på tur. Værmeldingen for resten av dagen var ikke like bra, men brukbart for tur. Uten bil var alternativet en tur rundt Gruda, Den kjappe turen i nærområdet.

Redningen kom i form av en telefon fra Sigbjørn, min svoger, som også liker å gå tur. Sigbjørn, sammen med Anne Lise kunne godt tenke seg følge på fredagsturen. Bestyrerinnen var fortsatt opptatt hjemme, så det vill bare bli oss tre denne gangen.

Med snø og muligheter for is, var det ikke lurt med en tur i høyden. Sigbjørn mente vi kunne forsøke oss på Høgjæren, men jeg mente det ville være glatt og vanskelig å komme fram. Alternativet var en tur i sjøkanten.

Anne Lise og Sigbjørn har noen ganger gått fra Varhaug Gamle Kirke og til Obrestad havn. En tur på 14 flate og greie kilometer. Jeg pleier å bruke turen fra Hå til Varhaug som vintertur, og denne dagen var det vinter.

Vi tok mot Varhaug, og det var en bil utenom oss på parkeringsplassen. Det var ingen spor av andre folk i stien på siden av kirkegården. Forklaringen var antakelig sorpehullet på andre siden av gjerdeklyveren rett etter kirkegården.

For å komme fram måtte vi tråkke ut i så søla skvatt. Anne Lise og Sigbjørn hadde på «vannstøvler», og kom greit «gjennom» sorpa. Jeg tråkket ut i med mine fjellsko, og søla sto omtrent til kanten på skoa.

Jeg forsøkte selvsagt å ta bilde av vassingen over sorpehavet. Tomt for strøm. Anne Lise reddet dagen. Hun brukte telefonen. Alle bildene er tatt av Anne Lise.

I vindstille overskyet vær burde det egentlig være en svært grei tur nordover mot Obrestad. Isen og snøen som lå i stien laget ikke problemer, men det var skikkelig sleipt. Vi måtte gå forsiktig. Det var is på alle gjerdeklyvere, og det er en del på denne turen. Vi tok det med ro over disse.

Vi fikk en flott tur med nordsjøen som følge. Det var store bølger selv om det ikke var vind. Ute i sjøen var det blå himmel, men skyene over oss trakk aldri vekk.

Vi tok pausen ved havna på Obrestad før vi satte kursen mot sør og bilen. Det blir jo litt gjentakelse av turen mot nord, men denne gangen ble vi overrasket av et rådyr som hoppet over veien og for bortover jordet. Det er første gang jeg ser rådyr her nede ved sjøen.

Selv om mye av isen og snøen var smeltet på veien tilbake, så var sorpa fortsatt sleip og gjorde det glatt. Anne Lise «fusket» ved sorpehullet. Hun tok over jordet på innsiden og slapp å vasse mot gjerdeklyveren.

Heldigvis var det en pytt ved parkeringsplassen, slik ar jeg fikk vasket støvlene.

En helt grei tur i godt selskap.