Tre nuter fra Gamstad.

I flott vær, sammen med broderen.

Mandag kom med virkelig flott turvær. Sol og blå himmel og nesten ikke vind. Selv om det hadde blitt ganske mange turer den siste uka, var det umulig å sitte hjemme – å se på det kjempefine været.

Broderen ble kontaktet, og han var kjapt klar for en tur. Fortsatt er det slik at han ikke helt er innstilt på langturer. Bakker, både opp og ned er en annen sak. Det går greit.

Vi ble enige om å treffes på parkeringsplassen på Gramstad. Det var snakk om Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten – og muligens Dalsnuten, om alt stemte.

Det viste seg at vi ikke var enige i tidspunktet for når vi skulle møtes på Gramstad. Jeg ventet en stund på broderen, men fant ut at jeg fikk bare ta oppover mot Bjørndalsfjellet. Skulle broderen komme senere, siden han ikke hadde møtt opp på «riktig» tidspunkt, ville vi i hvert fall møtes.

Like under toppen av Bjørndalsfjellet dukket broderen opp. Det ble til at vi tok mot Fjogstadnuten og Dalsnuten. Broderen mente at det ville gå helt greit å ta opp om denne toppen også.

Broderen var langt fra den eneste som kom i mot. Det var nesten fullt på parkeringsplassen og mange folk overalt. Det var mer folk på tur denne mandagen enn på en «dårlig» søndag.

Det hender ofte at jeg, eller vi, treffer folk vi kjenner på stiene rundt Gramstad. Denne gangen var det mye folk, men ingen kjente. Selv på stien mot Fjorgstadnuten og videre mot Revholen, var det masse mennesker. Her treffer vi som oftest bare noen ganske få andre tur-gåere.

Dette var så avgjort dagen for en litt lengre tur enn bare den kjappe to-nuts turen. Her måtte vi legge til Dalsnuten. Det er noen høydemeter fra Revholen, opp mot 150. Den «gamle» stien var forholdsvis bratt, og med noen vanskelige trinne her og der.

Det er mulig å gå noen flotte trapper opp over fra Revholen og mot toppen. Der trappene slutte går det en sti – rimelig flatt – over til stien som kommer fra Gramstad direkte over myra. Videre oppover mot toppen er det nye trapper og god sti til selve blanke berget under toppen. Det er helt greit å komme opp denne veien.

Nedover går mye fortere enn oppover – for oss. Vi valgte denne gangen å gå tilbake samme vei vi var kommet opp – mot Revholtjørn. Videre er det god sti med flate steiner å gå på til veien. Denne ruta mot Gramstad er muligens 100 meter lengre, men det går antakelig like fort, da det er letere å holde fart på god sti.

Det ble noen stopp underveis denne dagen. Med flott vær og nesten vindstille, var det mange muligheter for å ta gode bilder.

Etter omtrent to og en halv time var vi tilbake på parkeringsplassen. Der var det mindre biler enn da jeg startet. Det var likevel folk som begynte på sin tur da vi kom tilbake. En flott dag gjorde at mange ville på tur.

Både broderen og jeg var fornøyd med dagen. En kjekk tur i flott vær.