Blåfjell og Bjødnali i regn.

Våte klær og tørre sko.

For oss NAV «ansatte» er det som oftest mulig å velge tidspunkt for turer hvor det ikke regner – eller blåser. YR pleier etter hvert å få rett. I hvert fall om varselet ikke går mer enn et døgn frem.

Denne uka ble det mye sjekking av værvarselet. Både for dagene framover og for de nese 24 timene. Uten å finne noe tegn til «lyspunkt» - i bokstavelig forstand. Det var mørke skyer og regn over hele fjøla.

Onsdag skulle det bare være lett regn og vind. Både broderen og jeg var innstilt på tur denne dagen. Regn er ingen ny opplevelse, og klærne og, ikke minst, skoene er blitt bedre etter hvert. Selv med dystre utsikter, regn og vind, fant vi ut at det ville passe med en tur.

Broderen er fortsatt litt ute av trening på grunn av foten. Han mener det ikke ville være bra med langtur, så vi ble enige om å ta en tur til Blåfjell og Bjødnali. Dette er en tur på «omtrent» 8 kilometer, men med litt stigning.

Halvparten av ruren går på god vei, resten i terrenget. Over fjellet til Bjødnali er det noen myrer, og vi trodde nok at vi ville få bruk for vanntette sko.

Det dårlige været hadde skremt alle andre. Det var ikke en eneste bil på parkeringsplassen da vi kom til Sælandsskogen. Og det regnet litt.

Vi hadde alt avtalt at turen skulle gå over Blåfjell og bakken ned mot Moldtjørnet i Urdådalen. Det bestyr en grei bakke opp mot toppen. Denne dagen var stien delvis en bekk. Vi vasset stor sett i vann oppover. Det var mulig å gå på steinene enkelte plasser, men det var det myrhull også. Som vi ikke alltid klarte å stige over....

Nedover mot Bjødnali har det skjedd store ting, All barskog er hugget ut, og det har kommet et stort åpent område. Det er vel meningen å få opp mer lauvskog – eikeskog, men det vil ta mange år.

Vi måtte vasse over ånå på vei mot gården. Her har jeg sett vannet betydelig høyere en gang. Denne gangen kom vi lett tørrskodd over.

Vi tok opp om gården, men det ble ingen pause. Over Blåfjell hadde vi hatt regn. Ikke mye, men så pass at hetta måtte være på hodet. Det ble regn mer etter hvert. Og da vi begynte på veien langs Sjelsetvannet, var jeg i hvert fall temmelig våt.

Stien gå langs ånå mellom Sjelsetvannet og Takdalsvannet. Ånå gikk stor. Det hadde tydelig kommet ned mye regn i det siste. Det var vann langt inn på jordene.

Etter en time og førti minutter var vi tilbake ved bilen. Det hadde vært en «våt» tur. Det er ikke så ofte vi har slike turer nå. Egentlig er det helt greit å gå i så pass vått vær. Litt ubehagelig å være våt, men det ble i hvert fall denne gangen en skikkelig fin tur uansett.

Hjemme var det å hive klær til vask og tørk, og ta en varm dusj. En vellykket tur.