Bonustur til Blåfjellenden i november.

En virkelig kjekk tur.

Når er fem grader, tåke, yr og liten bris, perfekt turvær? Svaret er enkelt. Dette er det beste turværet som kan tenkes i heia, i starten av november.

Sol betyr frost og regn er ikke noe bedre. Tåke og fem grader og lite vind, var hva jeg hadde på hjemturen fra Blåfjellenden denne uka. Skikkelig bra vær, selv om det var fuktig og mye sorpe.

Det er ingen selvfølge med en tur til Blåfjellenden i november. I fjor gikk siste turen i midten av oktober, men det var litt spesielt. I år har det vært lite frost og bare en dag med skikkelig snø. Den forsvant kjapt.

Det blir likevel en del sjekking av YR. Vind og frost kan fort sette stopp for turene inn til hytta. Jeg synes ikke noe om å vandre alene innover i dårlig vær.

Denne uka ble det en bonustur, og en tur i bra vær – for årstiden. Det var meldt om lite vind og helst noe sol for fredagen. Det var det motsatte av sol jeg hadde på bilturen mot Hunnedalen. Jeg gjorde meg klar for dårlig vær, og fant fram vinterutrustningen. Vanter og vinterlokk og ekstra lag under Gore-tex`en.

Det ble ikke noe av regnet, og det ble i tillegg noen glimt av sola. Skikkelig bra – til å være i november. Likevel stoppet jeg opp li le av den siste bakken opp mot åpne heia og lukket jakken opp til halsen, tok på vantene (som kjapt hadde kommet av i starten av turen.) og klasket lua godt ned på hode. Hetta lot jeg være «nede».

Hvorfor jeg gjorde disse «forberedelsene» var jeg ikke helt sikker på. Været var jo ganske bra. Svaret kom da jeg stakk hode over kanten. Vinden oppe i høyden var betydelig sterkere enn bare litt lenge nede. Temperaturen kjentes lavere, det henger ofte sammen med vind, men denne gangen virket det som om temperaturen virkelig sank noen grader.

Det ble utrivelig med været i mot, men det varte ikke lenge før det igjen ble «levelig», og greit å være på tur. Det var bare dårlig vær en liten stund, og selvsagt helt øverst, men hva som gjorde at jeg «pakket» meg inn før jeg kom opp, er jeg ikke helt sikker på.

Ellers ble det flott nedover mot Blåfjellenden. Vinden løyet og termometeret nede på hytta viste fem grader. Sola YR hadde nevnt forble skjult bak skyene, men ut over kvelden forsvant skyene og det ble stjerneklart. Da sank selvsagt temperatur til nesten null – en stund.

Om morgenen var det tåke, litt yr, nesten vindstille og termometeret hadde igjen krøpet opp mot femtallet. Fantastisk flotte forhold for en tur over heia mot Hunnedalen – i november.

Hvor mye klær er nødvendig å ha på opp bakken mot heia. En stigning, av og til bratt, på omtrent 200 høydemeter. Det er litt over en kilometer til toppen, og det tar meg omtrent en halv time.

Jeg er normalt gjennomsvett før toppen, og med mye klær blir det skikkelig vått. Jeg valgte å starte uten jakke – i november, - i heia. Selv med yr som la seg på fleecen, var det tørrere enn å gå med jakke.

Det var kjekt å gå med nesten sommerutrustning i november. Selv om jakken måtte på oppe i høyden, ble det en tur der lua lå godt plantet i sekken, og hetta var nede. Av og til blir selv den vanligste turen en opplevelse. Slik var det denne gangen. En virkelig flott heietur i november.