Lifjellet igjen.

Første vinterturen.

Før eller senere tar sommersesongen slutt. Også i 2020. For min del regner jeg med at det er slutt på sommerturer, når det ikke er mulig å gå i heia.

Det må jo bli slutt en gang på turene til Blåfjellenden. Denne uka ble det ikke noen tur, og værmeldingen fremover er «vinter».

Nå har høsten vært velsignet med ganske mye bra turvær. Det har vært mye regn, men også dager med flott høstvær. Jeg har sneket meg til hytta noen ganger, med regn både før jeg starter på turen og etter at jeg har kommet inn, men lite underveis.

Med dårlig vær i heia, må det bli turer i lavlandet, og uten spesielt lang kjøring. Vinterturen frem for noen har til nå vært turen rundt Lifjellet i Sandnes. En tur på omtrent en mil (9 kilometer), og med noen (to) gode bakker.

Det er langt over 30 år siden jeg første gang gikk denne turen, og det har blitt mange runder opp gjennom årene. En grei tur, men den tar lengre tid nå enn for noen år siden.

Med kuling i fjellet, måtte det bli turen rundt Li denne lørdagen.

Værmeldingen var ikke helt god. Det skulle komme regn litt ut på dagen. Det ville være en fordel å starte tidlig. Jeg kom meg avgårde rundt tim, og var på Dale etter en halv time.

Jeg var ikke alene på Dale, og det startet en kar samtidig med meg. Han skulle antakelig springe samme turen som jeg skulle gå. Noe kjappere.....

Det var ellers ikke andre ute å gikk, før jeg kom helt opp til toppen av Lifjellet. Det var ikke en gang spor. Stien rundt Lifjellet er mindre brukt enn mange andre stier i området. I tillegg har jeg og broderen noen «snarveier» Det går en sti nede ved sjøen et stykke utover fjorden. Her er det mindre snø og is om vinteren og lettere å komme fram.

Denne stien – under den T-merkede, er bra brukt, og lett å finne. Fra skogkanten opp mot toppen av Lifjellet, går det også en sti direkte mot toppen. Denne stien går mer i le av vind, bare helt øverst er det bare fjellet og lite le. En grei snarvei i dårlig vær.

Denne stien er ikke mye brukt nå, og er nesten grodd igjen. Jeg vet hvor stien går, og kan finne den igjen under det visne gresset, men andre vil muligens ha problemer.

Det er jo ikke så mye nytt å se etter mange å på samme sti. Kristtorn buskene overtar mer og mer. Det er forskjell på hvor mye bær kristtornbuskene har på høsten. Dette året er det omtrent ikke bær i det hele tatt.

Det bestyr – selvsagt – at det vil bli en «streng» vinter med mye snø og is. Det skal bli morsomt å følge med på om dette stemmer....

Yr mente det ville bli regn etter tolv, og skyet før det. Nå var det sol store deler av turen, og de mørke skyene i sør, kom bare sakte innover mot meg. Det ble bedre være enn meldt.

Mange andre var også på tur denne lørdagen. Det var mye folk fra toppen og til jeg var nede ved bilene. Og det var flere biler enn det jeg ofte ser en vintersøndag.

For egen del var det kjekt å være tilbake på gamle stier, for første gang i vinter.