Sol, sand og strand.
Det ble en grei tur på fredag. Opp mot 14 kilometer, som ofte er en langtur. Siden turen gikk langs sjøen, ble det lite bakker og i grunnen en lett tur.
Hva med lørdag? Bestyrerinnen var klar på at dagen var satt av til kost og klut – hjemme. Det er ikke til å legge skjul på at det har blitt mye mer rengjøring på Blåfjellenden enn hjemme. Bestyrerinnen mente vi fikk ta et skikkelig tak i dette.
Hva med den vanlige lørdagsturen? Etter et par timers arbeid med kost og støvsuger, kunne jeg forsiktig begynne å planlegge litt. Værmeldingen var slik at jeg ikke så syn på å ta rundt Lifjellet, som hadde vært valget om jeg startet fra morgenen av.
Med mye nedbør i det siste , var jeg heller ikke fristet av en tur på Høgjæren. Det ville i så fall bli en kort runde. Med mye sorpe og vann.
Det er greit å ha kort vei til sjøen og strand. Der er alltid mulig å gå en tur i frisk luft med vid utsikt over Nordsjøen. Stranden er heller aldri den samme. Sjø og vind flytter på sanden, og det bygger seg ofte opp store mengde tare enkelte plasser.
Det var en stund siden jeg hadde gått fra Reve havn. Turen sørover til Friluftshuset har i mange år vært en fast vintertur. Det er ikke langt å kjøre, og turen tar opp mot to timer. Akkurat passe for en kjapp tur når det er snø og is og glatt andre plasser. Eller når jeg starter litt sent på dagen.
Som denne gangen. Jeg kom ikke igang før nærmere ett. Det er jo egentlig helt greit, men hadde jeg dratt til Dale i Sandnes, så hadde jeg ikke vært hjemme før nesten fem. Og da er det mørkt.
Som nevnt skjer det saker og ting i sjøkanten. Ved Reve havn var det kommet opp skilt om parkeringsgebyr. Slik jeg forsto det, så skulle betalingen skje ved hjelp av «vips». Og for oss som ikke har slike greier?
Bestyrerinnen ville ikke være med på turen fra Reve til Orre. Hun mente det ville være for mye sorpe. Til min overraskelse var greit å komme fram uten å bli våt, selv med lave sko. Jeg måtte går rundt en plass, men det var alt.
Reve stranden var igjen blitt sandstrand. Denne stranden skifte fra rullestein til grus og til sand med vær og vind, og det er vanskelig å vite hva som møter en. Denne gangen var det sandstrand, og helt grei å gå på helt ut til selve revet.
Fra revet til Friluftshuset var det også strand. Forrige gang gikk sjøen helt opp til sand-dynene, men denne gang var det igjen sandstrand.
Det var meningen å ta en liten pause ved Friluftshuset. Jeg hadde både kjeks og te med meg i sekken. Det ble til at jeg bare satt ned i noen sekunder før jeg fortsatte tilbake mot bilen.
Tilbaketuren gikk det første stykket inne i landet litt bak sand-dynene. Der er det et spesielt landskap med gamle dyner og marehalm.
Det var andre ute og gikk denne dagen. Flere folk enn det jeg regnet med å treffe. Nå var det aldri mange folk. Selv på de beste soldagene, er det ikke fullt på stranden, parkeringsplassen derimot...
Jeg nådde tilbake til bilene i fin form. Det hadde vært en helt grei tur, uten regn og med lite vind. Selv om jeg prøvde å holde farten opp, kunne jeg se at det hadde tatt lengre tid enn tidligere.
Helt greit, jeg kommer meg fortsatt på tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar