En kald dag på Høgjæren.

Mange andre på vintertur.

Mandag var en kald klar dag, med sol og blå himmel. Uten at jeg var på tur. Tirsdag var en enda kaldere dag, men med noe mer skyer. Vinden var fortsatt fraværende.

Tirsdag måtte det bli tur. Selv om det var kaldere enn dagen før. Minus 4 grader er ikke helt temperaturen vi er vant med på mine kanter.Min yngre bror hadde vært på tur på Høgjæren mandag. Det måtte jo la seg gjøre å gå i hans fotspor. Jeg er en engstelig sjel. Spesielt når det gjelder vinterføre. Is og snø er ikke noe for pensjonister med balanse problemer.

Det ble sent skikkelig morgen. Fortsatt er det korte dager og sent morgen – og tidlig mørkt. Jeg kom meg ikke avgårde før nærmere 12. Det er sent det.

Broderen satset på å pleie helsa. Bestyrerinnen hadde andre planer. Det måtte bli en alene tur. Det er egentlig greit det. Da er det i hvert fall ingen som synes det går for sakte, når jeg tar lange omveier rundt is-svullene.

Ikke mange andre er like forsiktig på glatt føre. Det var mange biler på parkeringsplassen ved Holmavatn da jeg kom, og jeg traff en hel del folk som også var på tur.

Det var en del is. Enkelte plasser var det tråkket så pass i stien at det hadde blitt glatt der også. Det var selvsagt mulig å gå rundt is-svullene, men det tok tid. Spesielt mellom Holmavatn og Steinkjerringå var det noen partier med is som dekket stien et stykke.

Jeg var spent på hvordan det ville være å krysse bekken fra Romavatnet. Her har jeg opplevd å måtte ta noen lange steg noen ganger. Det var helt greit å krysse bekken. Det gamle jungelordtaket om at det ikke er is under rennende vann, holder fortsatt.

Ved stidelet mot Steinkjerringå og stien mot Synesvarden gikk jeg på 4 spreke damer. I sin beste alder. Det var ute på samme tur som meg. Og med godt humør.

Jeg gikk ut til statuen denne gangen, for å gjøre turen litt lengre. Det ble "solnedgangsbilder", selv om klokka ikke var stort over ett.

Det var overskyet et stykke, men stor sett hadde jeg sol. Kulden kjentes ikke - etter at jeg hadde gått meg varm. Det tok litt tid denne dagen. Uten vind, blir det enklere å holde varmen.

Jeg var kledd for vinter. Spesielt tykk ullbluse underst, tykk ullskjorte fra Fjellræven og Norrøna vindfleece Ullfingervanter og skikkelig vinterlokk. Jeg ble svett nedover mot Holmavatn, da sola kom skikkelig fram og varmet – litt.

Uansett om det var kaldt, litt overskyet inne i mellom, så var det en flott dag å være på tur. Jeg synes det var kjekt å få lov til å se naturen med et tynt lagg rim og is. Det var selvsagt lange skygger og stor kontrast mellom lys og skygge, men likevel mener jeg å ha fått tatt noen bra bilder.

Det tok over to timer å komme rundt den vanlige runden, pluss ekstra til Steinkjerringå og tilbake. Mye lengre tid enn vanlig, men på det glatte underlaget synes jeg det var greit. En flott tur på en kjempefin dag.