Blåfjell og Bjødnali sammen med broderen.

En flott tur med litt bakker.

Etter en periode med mange turer stor sett uten en eneste bakke, ble det endelig anledning til å komme på turer med både bakker og sorpe og vann. Is og sne er for det meste vekk, og selv nok så høyt oppe, forsvinner mye av snøen.

Det ble en grei og flott tur på flere topper, i går – første turen i høyden på lenge. Denne gangen ville broderen være med, men han var langt fra sikker på om snø og is var erstattet av vann og søle.

Det måtte bli en av de «vanlige» turene, og mer vanlig enn rundturen fra Sælandsskogen er det vanskelig å finne.

De fleste går nok bare en tur på skogsveien – frem og tilbake til Taksdalsvannet. En god del legger turen opp gjennom Urdådalen til Bjødnali, og går samme vei tilbake. Noen, som er godt kjent eller godt trent, går en rundtur om Bjødnali og Sjelset og tilbake langs ånå. Det er også mulig å legge turen om Blåfjell, både fra Urdådalen og fra veien langs ånå.

Alle disse er egentlig ganske greie og forholdsvis korte turer. Den lengste, opp til Blåfjell og en svipptur opp om Bjødnali, før veien tilbake til Sjelset og Sælandsskogen. Denne turen blir på 8 kilometer og gir en del høydemeter, i hvert fall to greie bakker.

Nå er det mulig å forlenge turen ved å ta rundt Engjavatnet og «Skogen», men denne dagen var det den vanlige rundturen vi tok sikte på.

Det var ikke mange andre på tur denne dagen. Vi var omtrent alene på parkeringsplassen og vi møtte ingen andre på rundturen.

For å komme til stien mot Blåfjell, bruker vi å ta til venstre noen hundre meter, og opp lia. Stien, nesten vei, er merket med et skilt. Etter hvert er stien så pass oppgått at det omtrent ikke er mulig å ta feil av hvor du skal gå.

Selv gjennom hugstfeltet, er det etter hvert blitt tydelige spor. Vi kom oss ned uten problemer, og tok turen opp om Bjødnali.

Det var egentlig meldt forholdsvis bra vær. Sola skulle komme igjennom og det skulle ikke være nedbør. Nå fikk vi ikke regn, men heller ikke se sola. Bare i horisonten, ute ved havet var det sol.

Turen er for kort til å ta en pause. Vi snudde oppe ved garden og tok fatt på veien tilbake til bilen. OG den går for det meste på vei. Fra Gården går det god vei til Sjelset, og fra Sjelset er det vei til Ånå. Bare et kort stykke der er det sti, før traktorvei tar over hele stykket tilbake til bilen.

Selv om turen denne gangen ble på bare 8 kilometer, brukte vi lengre tid enn normalt. Det var lenge siden vi hadde gått sammen og vi hadde litt å prate om.

Tilbake ved bilen var vi begge enige om at det hadde vært en skikkelig fin tur – som vanlig.