En vårtur til Karten og Brusanuten.

Det var tørre forhold denne gangen.

Det er noen turer jeg går bare en eller to ganger i året. Ikke fordi de er vanskelige eller «tunge», men fordi de er ganske korte og ikke spesielt krevende. Korte turer går jeg oftest nær hjemmet. Enten på stranden, i sjøkanten, eller bare en rundtur ut fra kjøkkendøra hjemme.

En av disse turene jeg går sjeldent, er Karten og Brusanuten. Det er egentlig en ganske grei tur. Den går oppom to topper, og Brusanuten er ganske høy – i forhold til de lengre ute mot kysten. Toppen ligger på 430 moh, og det er jo tross alt noen høydemeter til toppen.

Turen er 9 kilometer og tar omtrent to timer. Det er etter hvert kommet en flott parkeringsplass nede ved Buevegen mellom Husavatnet og Mellomstrandsvatnet. For meg er det enklest å ta til Undheim og så opp mot Karlsbua og videre på 504 mot Bue.

Denne dagen var det bare en bil utenom min på parkeringsplassen. Det ville antakelig bli en ganske ensom tur – igjen. Jeg kunne se sporene oppover bakken, og de gikk samme vei som meg oppover mot Karten.

Fra toppen av veien, rett før det er mulig å se Kartavatnet, så går det en vei til høyre oppover. Oppe i bakken går det en sti (til venstre) som ender ut på toppen. Etter å ha tatt de vanlige bildnene, fortsatte jeg på veien ned mot Kartavatnet.

Først i skogen i enden av vatnet, blir det igjen sti, som jeg noen ganger har klart å miste. Siden stien gå over Kartabekken, så var det greit å finne stien igjen. Det er noen bakker oppover mot Bruraberget.

På Bruraheiå går stien rett mot Brusanuten, som stikker opp et stykke lengre framme. Det er noen myrer og våte partier vanligvis. Denne dagen var det så pass tørt at jeg kunne gå rett over. Det var bare bakkene oppover som ikke samarbeidet...

Fra en gjerdeklyver et lite stykke før toppen, er det mulig å kikke bort på det høyeste punktet i Hå kommune. Det er alltid greit å se ned på Hå. Det er fortsatt noen bakker opp mot toppen, og denne dagen var det andre der.

To jenter og en hund hadde søkt le bak varden. Vinden var kald, og for meg ble det bare en kjapp stopp for å ta bilder. Det blåste mer en da jeg var på Karten, og det ble kaldt i vinden. Det var helt greit å komme ned til Skådamyrane, og i le for vinden.

Traktorveien rundt Trodlaknuden og ned mot Fjæratjødnå er ikke mye brukt og jeg gikk forsiktig i steinene. Også myrsøkkene på vei tilbake mot Kartaviga og veien til parkeringsplassen var så pass tørre at det gikk lett å komme fram.

Det var flere biler på parkeringsplassen da jeg kom ned. Det var andre på tur likevel denne dagen. Turen rundt var på 13.500 skritt, og de ni kilometerne tok denne dagen litt over to timer. En helt grei tur, men så avgjort ingen langtur.