Rundtur fra Gramstad med fem topper.

Fredag med mye folk.

Jeg mente den vanlige turen fra Gramstad sto for tur. Det vil si å gå opp til Mattirudlå og over til Bjørndalsfjellet og så over mot Fjogstadnuten, så til topp av Dalsnuten. Jeg regner den turen til å være en tre timers tur.

Mange hadde nok fri denne inneklemte fredagen, og det var flere biler på parkeringsplassen enn vanlig utenom helgene. Det var likevel ikke mange som tok oppover veien mot Bjørndalsfjellet. Parkeringsplassen oppe ved stien var i hvert fall tom.

Det kom et par stykker i mot på vei oppover bakkene, men så snart jeg tok innover Bjørndalsmyra var jeg alene. Det begynner så vidt å gro til, og om ikke lenge vil nok stien omtrent ikke vise oppover mot Bjødnaskaret.

Jeg tok ikke opp på selve toppen av Mattirudlå, men bort mot bakken og fikk med meg utsikten utover mot Jæren og havet. Det var mørke og tunge skyer som dominerte. Det så ut som om det ville komme nedbør om ikke lenge.

Bortover Kulheia mot Bjørndalsfjellet, så jeg folk foran meg. I første bakke oppover tok jeg igjen gjengen. Kunne det være meg som var i superform? - Ikke helt, det var en del dansker som var på tur. Antakelig ikke helt vant med fjell og bakker.

Etter et kjapt besøk til toppen av Bjørndalsfjellet, tok jeg nedover mot veien. Det var fortsatt tørt i bakken og gode forhold, selv om det hadde kommet noen dråper. Det ble mer regn på vei oppover bakkene mot Fjogstadnuten.

Det hadde i grunnen gått lett og greit opp bakkene og nedover mot veien. Bortover Rindane, lurte jeg på om jeg skulle ta over og mot Resasteinen – i tillegg til Dalsnuten. Det ville i så fall bli omtrent en time mer på tur.

Jeg tok direkte mot Dalsnuten over Kjørkerindå. Det var litt rart å komme bort til trappene på nordsiden av Dalsnuten. Der var det folk. Både på vei oppover og nedover. Det ble noen små stopp underveis. Uten av det gjorde noe. Jeg var likevel godt andpusten da jeg kom opp trappene.

Det var enda mer folk i trappene og stien på sørsiden da jeg kom over der. Det ble litt kø-gåing et lite stykke. Selv med litt lett regn, var det en del som satt og beundret utsikten på toppen. For meg ble det bare en runde rundt varden før jeg gikk nedover igjen.

På vei nedover, kunne jeg godt ha tenkt meg å hatt med sløyfen om Resasteinen og Skaret. I stede for den «omveien» la jeg turen om Øvre Eikenuten. Det er ikke en lang «ekstra» tur i stede for å gå rundt Revholstjørn og så ta veien tilbake til Gramstad.

Ulempen med den omveien, er den lange bakken ned mot Gramstadtjørnet. Det kan godt være sleipt og glatt nedover, og selv om jeg går forsiktig, så kan det skje ting på slutten av turen. Det hadde regnet litt, men fortsatt var det ganske tørt i bakken. Det gikk greit å komme ned bakken.

Med 5 av toppene fra 7-nutsturen, på en gang blir det litt over tre timer og 11 kilometer på tur. Det ble i hvert fall 15.500 skritt. En helt grei tur, selv om det kom litt regn.