Fire topper fra Gramstad - to med tåke.

En litt annerledes tur enn tenkt.

Det hender værmeldingen ikke helt har taket på tingene, og melder et annet vær enn det vi får. Slik var det denne dagen. Yr meldte opphold, selv om det skulle være skyet deler av dagen.

Alt på vei innover mot Gramstad, måtte vindusviskerne i gang. Nå var det egentlig ikke regn, mer yr. Innover mot Sandnes var det litt lysere. Jeg håpet at det ville være tørrere og bedre vær der.

Det var samme været, så her var det bare å hive på jakken trekke glidelåsen helt opp og gå i gang oppover bakken mot Bjørndalsfjellet.

Planen var opprinnelig å gå en skikkelig langtur. Først opp til Bjørndalsmyra, så inn og opp til Mattirudlå for å fortsette over Kulheia til Bjørndalsfjellet. Etter det så jeg for meg å ta mot Fjogstadnuten og over Løemyr til Sørdalsleitet og Resasteinen, før jeg tok tilbake over Skjørestadfjellet og Løemyr og til Dalsnuten.

Dette er en skikkelig langtur med 5 topper og en god del høydemeter. Tilsammen bruker jeg vanligvis omtrent fire timer på denne turen. En ganske lang og krevende tur.

Med mye regn var Bjørndalsmyra ganske bløt. Det ble litt vassing innover, men det gikk greit å komme opp til skaret under Mattirudlå, og inn i tåka.

Det var ikke mulig å se Bjørndalsfjellet på vei over Kulheia, og det var tett tåke da jeg kom bort til varden. Utsiktene manglet helt. På vei nedover traff jeg to jenter som var på vei opp, og vi snakket litt sammen. Av en eller annen grunn sa jeg da vi gikk videre, at de sannsynligvis ville få bedre utsikt fra toppen enn det jeg hadde. Fortsatt var det tett tåke øverst...

På vei oppover mot Fjogstadnuten kikket jeg meg bak, og kunne se Bjørndalsfjellet – uten tåke. Av og til får jeg rett når jeg sier noe om været.

Bortover Rinnane kunne jeg se mot Resasteinen. Nå var været blitt mye bedre. Til og med sola tittet fram. Det var likevel vått og bløtt i stien. Jeg valgte å ta mot Dalsnuten. Det ville bare bli fire topper denne dagen. Resasteinen fikk jeg besøke en annen dag.

Den vanlige stien går nedover mot Kvitemyr, men det går en merket sti opp til Kjørkjerringå, og videre er det mulig å ta over steingarden og gjerdet og ned til en ny umerket sti opp til trappene mot Dalsnuten. Det var noen folk på vei over Fjogstadnuten, men etter det var jeg temmelig alene.

Selv oppover mot Dalsnuten var det lite folk, og da jeg kom opp under toppen og kunne se stien nedover mot Gramstad, kunne jeg ikke se et menneske. Helt oppe mot toppen var det en far med to unger og en annen turgåer på vei mot toppen. Det er ikke ofte jeg er nesten alene på toppen av Dalsnuten.

Det var nok ganske mange som hadde kikket ut vinduet og sjekket været og latt være å ta på tur denne dagen. På vei tilbake mot Gramstad etter å ha besøkt toppen, kom det en del folk imot. Da var været blitt mye bedre.

Det ble ingen fire-timers tur denne dagen. Det fikk holde med en tre-timers tur. Noe som egentlig var greit. Det var en våt tur til å begynne med, og det var sleipt og glatt hele turen. Det ble en grei treningstur.