Vårlivarden en tidlig lørdag morgen.

En kjapp og bratt tur.

Det skulle bli en lørdag med flott vær. Nesten ikke vind og fortsatt temperaturer opp mot 16-17 grader. Det var virkelig vanskelig å ikke tenke på en flott og lang tur.

Det var bare en konfirmasjon i veien. På en flott dag, med bra turvær. Nå var det ikke mulig å snike seg utenom. Heldigvis skulle vi møte opp ut på ettermiddagen. Det måtte være mulig å få til en tur på morgenen.

For bare noen dager siden gikk jeg fra Øvre Hetland over Lundekvam og Myrland til toppen av Vårlivarden. En bratt og drøy bakke opp til toppen og en ikke fullt så bratt bakke nedover. Her har i hvert fall min kondisjon en utfordring.

Nå er ikke turen på stort mer en to timer, og med kjøring frem og tilbake ville det bli tre timer totalt. Jeg måtte i hvertfall starte tidligere enn vanlig for å kunne få litt tid hjemme. Jeg lurte på om det ville være greit å komme avgårde i 9-tiden, men klokka ble halv ti før jeg tok ut.

En flott lørdag ville vel andre også på tur, men det sto bare en bil på parkeringsplassen ved Øvre Hetland. Stykket mellom Øvre Hetland og Lundekvam/Myrland går hovedsaklig gjennom skog. Selv om vi bare er helt i starten av mai, var det blader på de fleste trærne. Det minnet mye om sommer.

Våren kom kvikt. Med temperaturer opp mot 25 grader er det forståelig. Hva med sommeren. Et stykke på vei mot Lundekvam hørte jeg gjøken. Den pleier da ikke å gi lyd fra seg så tidlig? Jeg regner gjøken som et sommertegn.

Sommer eller vår, det er flott å gå tur i skogen på denne tiden. Bjørkene har fortsatt den grønne vårfargen og markene var grønne.

Fra Myrland ble det også denne gangen den bratte bakken opp mot toppen. For meg betyr det forsiktig «klatring» med sikring, og små pauser for å roe ned inne i mellom. Jeg har problemer med bratte bakker og stup til venstre...

Gjengen som kom løpende forbi i et av de bratte hengene, hadde ikke problemer med pust eller stup. De for oppover uten å på noen måte å sikre eller stoppe opp. Det er godt gjort.

Det er jo ikke like bratt hele veien, og da jeg stoppet opp på en hylle et stykke oppe i fjellsida, kom det en kar ruslende nedover. Han var også tidlig ute på tur, men satset på en litt lengre tur enn meg.

Denne gangen ble det en liten stopp på toppen. En drikke-pause for å feire at jeg også denne gangen turde ta denne turen. Bakken nedover mot nord, er ikke like bratt som på sørsiden, men det blir likevel til at jeg enkelte plasser går forsiktig.

Det kom folk i mot, men ikke så mange som jeg hadde ventet. Det ble en ensom tur ned mot bilen. Nå var det jo fortsatt flott vær og gode forhold, så turen nedover ble kjekkere enn opp bakken.

Nede ved bilen sjekket jeg telefonen og det hadde gått omtrent to timer siden jeg startet, men turen er ikke på mer enn 7 kilometer.