En langtur fra Gramstad med fem topper.

En tur med en liten smak av sommer.

I forrige uke var jeg så heldig å få følge med 60+ gruppa til Turistforeningen på tur. Da gikk turen for en del på samme stier som jeg egentlig hadde planlagt å følge, men også på stier jeg ikke hadde gått.

Den gang var planen å ta Mattirudlå og Bjørndalsfjellet den vanlige veien. Etter det ville jeg ta over Fjogstadnuten og videre over Løemyr mot Sørdalsleitet og opp til Resasteinen.

Jeg hadde ikke planer om å gå ned til Dalevatnet, men ta den flotte stien ned til Skaret og videre tilbake under Skreppå og mot Dalsnuten. Jeg er aldri sikker på om jeg tar turen oppom Dalsnuten, men toppen ligger jo der og venter.

Dette er en «langtur» og totalt går det fort fire timer, selv om turen ikke er mer enn 14-15 kilometer. Denne turen gir en god del høydemeter og bakketrening.

Yr mente det denne dagen endelig ville komme «sommertemperatur», og selv om det ble meldt vind opp mot 16-17 m/sek i kastene, ville det være greie forhold. Nå var det snakk om små mengder regn

Det kunne passe å gjennomføre planen fra forrige uke. Jeg pakket sekken og tok ut- Litt tidligere enn vanlig. Turen tar tross alt litt tid. Jeg kunne ha spart meg den tidlige starten.

Hjemme var det sol i hagen. Da jeg startet innover, var himmelen skikkelig mørk. Det så ut som regn, men siden YR hadde meldt lett regn, så fortsatte jeg mot Gramstad.

Da jeg nærmet meg Gramstad begynte det å regne. Sikkert bare lett regn – det var meldingen. Jeg ble sittende i bilen en stund før det ble opphold, og det regnet skikkelig en stund.

Etter en stund ble det lettere vær og jeg gikk ut av bilen og tok på jakken. Da ble det opphold, og ikke lenge etter skinte sola fra blå himmel. Noe den stor sett gjorde resten av turen.

Som vanlig ble det opp veien og inn Bjørndals myra og opp til Mattilbud. Det var andre på tur. Jeg traff flere som kom i mot – og som hadde fått regnet på seg.

Bortover Kul heia gikk jeg innpå tre karer, som også var på vei mot Bjørndalsfjellet. Det var pensjonister på tur, og vi tok følge en stund. Det ble en hyggelig prat om tur og fjell – og slikt.

Regnværet hadde gjort bakken slip, så jeg gikk forsiktig. Over Løe myr er det heldigvis lemmer et stykke, og i sørhellingene tørket det fort opp. Oppover mot Resasteinen var det tør,, og oppe ved steinen var det folk.

Igjen ble det en stopp for en prat. Det viste seg å være folk fra andre siden av fjorden som hadde tatt turen til Dale traktene for å gå tur.

Det var fortsatt vått i myr søkkene oppover mot Flyvraket og videre mot østsiden av Kjørestadfjellet. Nedover den flotte stien mor «Skaret» gikk det greit, og innover skogsveien inne i skogen ble det sommer. Her sto sola rett i mot. Det var ikke et vindpust og temperaturen må ha vært mye over 20 grader – et lite stykke. Skikkelig kjekt å få en liten forsmak på sommeren som kommer.

Stien mellom «Skaret» og Middagsleitet, var tidligere skikkelig «våt». Nå er det lagt ut ganske mange lemmer, som gjør det greit å komme fram, selv om det nettopp har regnet.

Nå tar jeg over myrene ned til enden av Løemyr og den «gamle» stien mellom Revholen og Resasteinen. Det tror jeg går kjappere enn å følge noen av de merkede stiene.

Det tok ikke lang tid før jeg kunne se ned mot Kvitemyr – og opp til toppen av Dalsnuten. Det ble selvsagt til at jeg tok stien oppover, og kom meg opp til toppen denne dagen også.

Det var langt fra så mye folk på toppen denne dagen, snarere tvert om. Jeg var nesten alene. Det satt et par rett under toppen og det var noen få folk på vei oppover. Eller møtte jeg ingen før jeg var tilbake ved Revholstjørn.

Det ble en lang dag, med flere gode stopp. Tilsammen brukte jeg nærmere fem timer, men det var bare tre og en halv time i bevegelse. En flott tur i flott terreng.