En kjapp og grei tur om Bjødnali.

Den vanlige rundturen.

Broderen ville gjerne på tur. Han er fortsatt ikke helt trygg på formen og selv om det var en dag med bra vær og det var forholdsvis tørt i bakken, så ville han ta en kjapp og grei tur.

Vi har noen forskjellige kjappe og greie turer. I vinter har det blitt en god del turer i sjøkanten, og det har vært sand i skoene mer enn en gang. Utenom strandsonen, blir det en del turer på Høgjæren. Den runden er på litt over 7 kilometer og tar oss godt under to timer.

En annen runde som har blitt mer og mer vanlig, er runden fra Sælandsskogen. De fleste tar opp Urdådalen til Bjødnali og ned samme vei. Noen – etterhvert ganske mange – starter i Kleiva, og går veien opp til Bjødnali og samme rute tilbake.

Det blir som oftest opp stien til Stølssletta, opp til Vindskaret og gjerne en tur til Håfjell, før vi fortsetter ned til Bjødnali. Hvor broderen må få med et bilde av treet sitt, før vi tar veien tilbake til Sjelset og Sælandsskogen.

Nå hender det vi også tar runden rundt Engjavatnet, men denne dagen var broderen ganske klar på at det bare ville bli den korte turen. Nå er det jo greit med litt kortere ture også, men for broderen så er han ikke helt enig i at det er en kort tur. Den tar tross alt omtrent to timer.

Bakken opp til Stølssletta og vider opp til Vindskaret er ganske lang og det er noen små bratte kneiker. Det krever ganske bra form å holde tempo oppe. Det hjelper så avgjort ikke å ha hatt fødselsdag 75 ganger.

Det er faktisk litt trist å se at ungdom på rundt 50 ta oppover bakkene i et tempo som vi ikke helt klarer å følge. Jeg får ofte høre at jeg er heldig som klarer å komme opp bakkene....

Nede i lia, var det et eller annet som beveget seg i kanten av en stein. Først trodde jeg det var orm, men det viste seg å være en firfisle. Det er ikke så ofte jeg ser firfisler på turene, men det hender.

Broderen fikk tatt bildet av treet, og vi fant en plass for en liten pause. Sola forsvant og det tok ikke lang tid før det ble litt kaldt, selv om gradestokken nede i skogen viste omtrent ti grader.

Det ble likevel tid til både en kjeks og to, og en kopp varm te, før vi fortsatte videre mot Sjelset. Ute i vannet fikk vi se et par kanadagås. Jeg så en slik fugl – alene , i fjor, og nå altså et par. Kan de ha reir i nærheten?

Det ble ikke en tur rundt Engjavatnet denne turen. Broderen mente han trengte med bakketrening før nye utfordringer, men var egentlig fornøyd med hvordan vi var kommet opp til Bjødnali.

I Jærbuskaret var det kaldt. Her fikk vi vinden rett i mot og uten sol, minnet det mye om vinter, selv om vi kunne se grønne marker nede ved Sjelsetvannet, og kunne høre småfuglene.

Langs ånå var det skikkelig vår. Buskene langs elva var nesen grønne, og det er ikke mange soldager til de står helt grønne. Nå var det snø på bakken for bare noen dager siden, så alt kan skje.

Vi var i hvert fall god fornøyd med turen da vi sto ved bilen. Det er kjekt å være på tur i godt selskap, og selv om det for meg var en kort tur, så mente broderen at han hadde gått en skikkelig tur.

På hjemvei dukket det opp et skikkelig vårtegn. Vi fikk se sauer med lam ute. I sola, og i le for vinden,var det antakelig greit, men lammene så ut til bare å være timer gamle.