Denne helga ble det ikke noen ”skikkelig” tur. Lørdag gikk vi fra Blåfjellenden og ned til Hunnedalen på ski, og selv om det tok godt over 2 timer, så kan det ikke kalles en skikkelig langtur.
Søndagen kom med frost. Det var -4 hjemme, men temperaturen steg fort til over null og opp mot 4- 5 grader. Jeg mente det burde være mulig å komme opp på Bynuten. Spesielt siden jeg hadde snudd forrige helg, så ønsket jeg å ta turen denne helga. Det var alt en god del biler på parkeringsplassen da jeg kom. Jeg passerte noen folk på vei oppover, og møtte noen som var på vei ned. De hadde snudd ved fossen på grunn av is og snø. Jeg gikk opp til fossen. Der var steinene dekket av is, og jeg så mørkt på å begynne å krype for å komme over. Det hadde gått folk oppover, så det var fullt mulig, men jeg er blitt mer ”pysete” etter hvert. Jeg snudde.
Delvis også fordi det ville bli en ny tur på mandag.
Isen og snøen var minket vesentlig nedover.
Mandagsmorgen diskuterte vi hvor vi skulle gå. Det ville være regn og nedbør til ut på dagen i følge værmeldingene. Vi ble enige om å ta turen rundt Lifjell. Vi kom til Dale, der var det en bil utenom oss.
Smerter i brystet er ikke kjekt. Jeg mente det ikke ville være bra om broderen gikk runden og kjente smerter. Vi bestemte oss derfor for å snu.
Hjemme snakket jeg med naboer, og fikk følge på en kjapp tur fra Holmavatn til Synesvarden og tilbake.
Det var en del biler på parkeringsplassen, og noen få forspor oppover mot Synesvarden. Vi så en som fisket, og møtte en jente på veien tilbake. Det var alt.
 |
| Synesvarden |
På toppen var det tåke, og nesten null utsikt. Men bare rett under toppen så kunne vi se at det ble klart. I forhold til søndagen, så var det en helt annen temperatur. Alt i alt ble det en grei tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar