En flott tur i heia - frem og tilbake til Blåfjellenden.

En kald tur i juli.

Yr og Storm mener vi igjen skal få besøk av sommeren, men først i slutten av uke. I dagene før det, var det mer snakk om kalde og litt vindfulle dager. Ikke langt oppe i heia var det fare for frost. Det burde likevel være helt greit med en tur til Blåfjellenden.

Jeg tok oppover på søndagsmorgen, i langbukse og med den «tunge» jakka i sekken. Det skulle blåse opp mot 15 m/sek i kastene og det var ikke mer enn 12 grader da jeg startet. Det var bare å finne fram jekken alt fra start.

Videre innover heia ble det kaldere, og det gikk hvitt på Safbekktjørnet. Det minnet mer om høst enn sommer. Tynne vanter, som jeg alltid har med, kom på, og jeg vurderte å finne fram lue fra sekken. Det ble varmere nedover mot Blåfjellenden – i le av vinden.

Jeg møtte en del folk som kom imot. Den natta – og dagen før, var det ultraløp, mellom Ålgård og Sirdal. 100 kilometer i terrenget, og løypa gikk opp Fidjadalen forbi Blåfjellenden og videre mot Lortabu og Sirdal.

En del av deltakerne brøt underveis, og noen av disse kom ned mot Høgaleitet i Hunnedalen. Det lå en kar og fikk hjelp med gnagsår på parkeringsplassen, og det kom tre unge karer i mot ikke langt inne i heia.

Det er en skikkelig prøve med 100 kilometer i terreng, og jeg er ikke overrasket over at neon ikke helt var klar for utfordringen. Sist gikk karen som hadde samlet opp flaggene som markerte ruta. Han fortale at ikke alle hadde utstyr til å klare «vinterværet» den natta.

På veien innover gikk jeg og forbi en kar som lå i le av en stein og hadde pause på vei fra Tomannsbu. Han var skikkelig til hjelp da han kom inn til hytta. Aggregatet som jeg ikke har fått til å gå på noen uker, fikk karen i gang – etter å demontert hele maskinen. En skikkelig imponerende innsats.

Det ble en del folk på hyttene den kvelden. På tross av at Norge spilte VM-kamp mot Brasil – og vant. Jeg hadde ikke regnet med å gjøre noe den dagen, men med karen i arbeid, måtte jeg også ta i et tak. Vi hadde en rolig kveld etter det. Natta ble kald, ned mot 4 grader.

Yr og Storm var ikke enige om været for neste dag. Yr mente det skulle regne lett, og være overskyet. Storm meldte sol. Vi fikk en morgen uten vind, og etter hvert kom sola igjennom og det ble flott vær, men fortsatt kaldt.

Det ble noen timer med rengjøring og støvsuging – etter som aggregatet virket. Jeg tok det med ro en stund, og pakket sekken og tok avgårde først i tre-tiden. Da var det igjen overskyet og kald vind, men ikke så kald som på veien innover.

Det ble nesten en kveldstur mot Hunnedalen. Sola lyste under skyene og ga et litt med gult lys enn om det ikke hadde vært skyer. Det var med vinden bakfra, gode forhold og jeg kom meg denne gang også greit over heia tilbake til bilen.

Både inn og tilbake gikk på omtrent 12.500 skritt. Det står 8 kilometer på skiltene, men jeg har målte til litt over 8 kilometer nok så mange ganger. Det var to flotte dager i heia, selv om det ikke var badetemperatur.