Solblom og en gammel "lega" på Høgjæren.

En flott men flat tur.

Det skulle bli ganske bra vær denne dagen. Bare litt mer vind enn det jeg helt hadde håpt på. Planen var å ta til Høgjæren og så gå runden fra Holmavatn til Gauleiksvarden, ned til Vandavatnet og bort til Steinkjerringå, og så tilbake til Holmavatn.

Dette er en tur jeg har forsøkt å få til en stund, men det har liksom kommet noe i mellom. Sist jeg forsøkte meg, blåste det så pass at jeg valgte å ta ned til Sælandsskogen. Denne dagen ville det være omtrent 10 m/sek. Noe som er «levelig» i 20 grader – som det var snakk om.

Sist jeg og broderen gikk en rundtur på Høgjæren fant vi en mengde Solblom. Langt mer enn det som er meldt inn til Artsdatabanken for denne rødlistede planten. Jeg mente det også kunne være en del planter nedover mot Podholen og Vandavatnet.

De var og i gang med å forbedre traktorveien innover, og det kunne jo være greit å se hvordan veien nå var blitt. Tidligere var det noen skikkelige myrsøkk. Som ikke var helt greie å komme forbi. Det kunne være at det nå gikk lettere.

Det var en god del biler ved Holmavatn. Folk holdt på å gjøre seg klar for tur, men på min vei mot Gauleiksvarden, så eller traff jeg knapt et menneske. Det ble som så mange ganger før en ganske ensom tur til Steinkjerringå dukket opp.

Ganske mange plasser langs veien mot Gauleiksvarden dukket det opp Solblom. Et par plasser var det mange, og da jeg sjekket var det plasser som ikke var meldt inn. Planten er antakelig mer utbredt her, nå enn før.

Nedover mot Podholen og skogen dukket det opp Solblom på de rabbene som ga levelige forhold. Jeg gikk et par plasser ut av stien og inn mot rabbene, og fant planten nesten hver gang. Det var blomster 12-15 plasser som ingen var meldt inn da jeg sjekket hjemme.

Jeg har tidligere alltid gått først til Steinkjerringå og så mot Vandavatnet og Gauleiksvarden. Denne gang ble det motsatt vei, og et stykke nedover, dukket det opp en «lega» ved en stein. Den så riktig gammel ut, og den lå godt beskyttet mot været nesten fra alle retninger.

Merkelig nok var denne «legå» ikke med på kartet da jeg sjekket Kulturminnesøk. Det burde den etter min mening så avgjort ha vært. I tillegg dukket det også opp en «innhegning» et stykke mot nordvest – som heller ikke var med i kartet til Kulturminnesøk.

Legå var flott og lå skikkelig bra plassert i terrenget. Jeg synes det er kjekt med slike gamle overnattingsplasser, og pleier å oppsøke disse om jeg er i nærheten når jeg går i heia. Her fant jeg en på Høgjæren.

Jeg hadde ikke tenkt på ungdyr, da jeg startet. Det er omtrent dyr overalt i lavlandet, men det pleide å være gjerde mellom meg å dyra fra Vandavatnet og bort til skogen. Her måtte jeg omtrent gå gjennom flokkene – som ikke brydde seg i det hele tatt.

Ved Steinkjerringå var det folk, og videre tilbake mot Holmavatn traff jeg andre som også ville til Steinkjerringå. På vei tilbake prøvde jeg å finne den rette posisjonen til Solblommen, men det var rett og slett for mange.

Det hadde ikke gått fort denne dagen. Jeg tok noen turer ut i terrenget og stoppet en del ganger for å ta bilder. Slikt tar tid. Totalt ble det 16.500 skritt og omtrent 11 kilometer. Turen tok denne dagen 3 timer.