Med broderen til Bjødnali - og rundt Engjavatnet.

Det ble en kjekk tur med god følge.

Planen var i grunnen klar. Det skulle være en grei dag værmessig, selv om det skulle blåse litt. Det varen stund siden jeg hadde gått den vanlige turen fra Gramstad, med fire (eller fem) topper. En tur på to-tre timer. En tur jeg har gått mange ganger.

Broderen ringte. Han kunne tenke seg å ta den like vanlige turen fra Sælandsskogen til Bjødnali, og hvor jeg går videre rundt Engjavatnet og han rett ned til Sjelset. En nesten like lang tur – for min del – som den fra Gramstad.

Det har den siste tiden ikke blitt så mange turer sammen som før. Broderen har slitt med sykdom og skader, og har begrenset turene litt i forhold til hva jeg vanligvis går. Han har heller ikke helt samme kondisjon etter en periode omtrent uten tur og trening.

Det ville være kjekt med følge på en tur. Det blir i grunnen nok turer alene. Det hadde vært kjekt med følge, så vi ble enige om å treffes i Sælandsskogen. Siden vi ville skilles ved porten mot Skogen, måtte begge kjøre.

Det var meldt mye sol og litt høyere temperatur enn det vi har hatt den siste tiden. Godt turvær med andre ord. Vi valgte å gå med korte sko og korte bukser. Det var jo snakk om sommer, og det hadde bar regnet litt dagen før.

Det var kaldere enn hva jeg hadde ventet. Det gikk likevel greit med en lett jakke opp på ullblusen, og i bakken oppover mot Vindskaret ble vi jo begge ganske svette. Vi prøvde å holde jevn fart oppover og å unngå å få for høy puls. Vi tok det litt med ro.

Nedover mot Moldtjørn var stien enkelte plasser nesten forsvunnet i det høye gresset og myrsøkkene var ikke helt tørre. Vi kom oss likevel til Bjødnali uten å bli spesielt våte på beina. Etter å ha tatt det tradisjonelle bildet av treet, ble det en pause ved gården.

Vi holdt bra fart bortover veien mot Sjelset og Skogen. Ved porten tok broderen en sjefsbeslutning og hang seg på meg og vi tok begge mot Skogen. Det var i utgangspunktet meningen å snu i toppen av bakken og gå tilbake til veien mot Sjelset.

Broderen syntes det gikk greit, og mente at han på ett eller annet tidspunkt måtte utfordre seg selv med en litt lengre tur. Denne dagen passet det bra, og denne turen går jo for en del på vei og det er få lange bakker – utenom den opp til Vindskaret.

Jeg for min del gikk og kikket etter ungdyra som holder til både ved Skogen og på andre siden av Skogsånå. Vi så dyra ute på marka ved Skogen, men det var bare spor av dyr fra Skogsånå og opp til Jærbuskaret.

Broderen hang godt med både mot Engjamyra og videre oppover mot Jærbuskaret. Nedover veien mot Sjelset gikk det i vanlig fart. Fra Sjelset og til parkeringsplassen er det litt mer enn to kilometer. Som det står på skiltet før Sjelset.

Selv om det stykker også går på vei eller god sti, kan det noen ganger være tungt å holde farten oppe. Denne gangen gikk det i bra tempo og likevel kom vi til bilene i god stil. Broderen var godt fornøyd med dagens tur.

For min del syntes jeg det var kjekt å ha med broderen på en litt lengre tur igjen. Turen ble på 14.500 skritt, og er på omtrent 10 kilometer. Den tok oss tre timer denne dagen. En fin tur i godt selskap.