Sandvatn - en flott sommerdag.

Det er kjekt med et bad i varmen.

Det ble egentlig to ganske lange turer til Støle og tilbake. Spesielt vinden, da jeg gikk innover, tok kraftig på. Jeg regnet med at det helst ville bli en hviledag etter det. På morgenen dagen etter, var det vanskelig å holde seg hjemme. Været var alt for fint til ikke å ta ut - i heia.

Jeg gikk inn til Sandvatn i juni en gang, Det kunne passe med en ny tur. Den turen er den «letteste» av turene inn til de tre turistforenings hyttene i Hunnedalen. Turene er omtrent like lange, men til Blåfjellenden går det mye mer opp og ned.

Til Tomannsbu starter turen med å gå opp Tveidebrekka, som er lang og bratt. Det er enklere å gå til Sandvatn. I gamle dager, gikk det greit å komme inn til Sandvatn fra Lortabu, på under to timer. Etter mange år på tur, har turen blitt lengre og tar derfor mer tid.

Værmeldingen for dagen var sol, varm, litt skyer midt på dagen og bare laber bris. Skikkelig bra forhold for en heiatur. Når det i tillegg er tørt i bakken, lå alt til rette for en flott opplevelse. Det vil si, om ikke turene dagene før sitter for mye i beina.

Det var forbausende mange biler på parkeringsplassen. En hel gjeng ungdommer var på tur innover et stykke mot Lysebrekka. Jeg tok de igjen på myra. Det viste seg å være ungdom som skulle inn til hytta for å jobbe.

Tømme dassen er en av oppgavene. En skikkelig drittjobb, som jeg er glad for å slippe på Blåfjellenden. Der er det slike ungdom som tar jobben. Disse skulle bare videre til Langavatn. Blåfjellenden får vente på sine ungdommer.

Jeg hadde pakket veldig lett, og det var ikke mye klær jeg hadde på kroppen. Selv om det var 20 grader hjemme. Var det bare 14 grader på 750 moh. Det var litt kald i starten, men oppover bakkene ble det fort varmt, og i le av vinden ble det sikker 30 grader. Det føltes i hvert fall slik.

Innover flyene mot Matiasbekken går det bare så vidt oppover. Stien ligger på omtrent 900 moh, og selv om det er noe høydeforskjell, så er det greit å komme fram. Et stykke er i grunnen så pass flatt at vi mente det minnet om å gå på et vanlig fortau.

Jeg pleier å være alene på hytta. De som har overnattet har dratt videre og nye er ikke kommet. Denne gangen var det folk i begge hyttene. Det var «utlendinger» som tok noen dager på Sandvatn. I flott vær går det bra.

Med folk rundt hytten. Ble det ikke et bad som jeg hadde planlagt. Det ble stopp i en kulp litt opp av Mangædne. Vannet var ikke kaldt. Det kom folk i mot, som ville inn til Sandvatn. Også de fra utlandet. En dansk storfamilie.

På mange av turene her, har det blitt en stopp i bunn av Lysebrekka på vei tilbake. Der er det en liten kulp som det er greit å bade i. Det er jo ganske greit å kunne sette seg i bilen uten for mye svette, og det frisker godt opp.

Med to stopp brukte jeg en del lengre tid tilbake enn inn. Det ble likevel omtrent nøyaktig like mange skritt begge veier. Til sammen ble det 24.000 skritt denne dagen. En virkelig flott tur i heia.