Blåfjellenden på ski – fredag 15. til lørdag 16. februar 2013

Årets første skitur.

Det ble ikke noen skitur i forrige uke. Denne helga så været ut til å bli sånn noenlunde og jeg hadde anledning til å ta en tur innover.

Det var is på alle vannen oppover. De siste årene har isen manglet i påsken. Det skal bli artig å se hva som skjer, men foreløpig er det meldt om kaldt vær. Det lå snø langt nede i Øvstabødalen. Det har ikke vært slik på mange år. Men oppe i høyden var det egentlig lite snø. Nysnøen som kom, var blåst i fenner i nordhellingene. Der var det snø….

På flatmark der vinden tar, var det en blanding av gammel is fra før jul, noe snø og skavler med nysnø.  Med null sikt på grunn av jordmørke ble det ikke fart over sakene.

Jeg startet fra Høgaleitet i Hunnedalen rundt 1. Da var det ikke mange som hadde gått oppover Oleskaret.  Og fra Fossebekktjødna var det nesten ikke spor i det hele tatt.

Scootersporene fra kvistingen var godt synlige enkelte plasser, men det var først og fremst kvistene som viste vei.

Over leitevann, uten spor og med snøen i ”bølger” bortover, gikk det sent. Men det var ingen ting mot bakken ned. Det var ikke mulig å se fennene og det ble helst å gå på skiene ned.

Det hadde gått adskillig raskere med truger.    Jeg var trøtt da jeg omsider nådde hytta.

Med en kuldegrad inne, og bunnfrosne vannbøtter. Det tok tid før det ble så pass varmt at jeg kunne ta av ytreklærene.  Heldigvis var det ved i skuten – et par sekker men de gikk med bare for å få varmen opp til 17-18 grader.

Uansett, så er det kjekt å sitte på Blåfjellenden, nesten oppe på ovnen, med avis, varm te og sjokoladekjeks.

Jeg hadde fått greie på at det var en gjeng som ville innover denne dagen, så jeg ville antakelig ikke bli alene.  En stund etter middag – rundt 21:30 dundret det i døra, og 9 stk fra ”Turgjengen” kom inn.

De tok seg ned til elva og fant rennende vann under noe is bak en stein. De gjør det hele litt enklere.

Det ble sent før middagen var fortært og oppvasken ferdig. Det ble en hyggelig kveld i godt selskap.

Frokost som vanlig, med egg og bacon. Jeg gjorde rent i stua og på rommet. Det var en god del snø i skuten, men med så mange folk som tråkket ut og inn, så var det vanskelig å holde snøen helt vekke.

Det blåste en del om natten, men stilnet litt ut på morgensiden. Temperaturen var ikke mer enn minus 3 grader, og det lå til rette for en grei tur tilbake. ”Turgjengen” skulle til Langavatn, og jeg tilvake til Hunnedalen. Vi tok ut samtidig. Bakken opp fra Blåfjellenden er lang og tung. Det er ikke mange gangene jeg har kommet opp den bakken uten å blåse skikkelig.

Med litt tåke øverst, så ble det vanskelig å se skiene. Det gikk forsiktig.  Jeg møtte selvsagt kjentfolk  neden for kringlekveven og stoppet for en liten drøs og det ble flere stopp.

Det passet for så vidt greit å treffe Inge Marthon på scooteren. Det mangler lys på hytta, og vi fikk da avtalt en transport inn.