Etter skitur, passer det godt med litt roligere tur på søndagen. Det var et aldeles praktfullt vær søndagsmorgenen. Jeg sto opp tidlig, fikk ordnet turutstyret og pakket sekken.
Men med et så bra vær, kunne det hende at bestyrerinnen ønsket å bli med. Etter en liten betenkning, ble det tur med bestyrerinnen. Hun fikk med Gørild. I tillegg ble også Bernt og broderen med. Et helt følge, og logistikken, når noen skal gå halve turen og resten tilbake, er ikke helt opplagt.
Uansett, vi kom av gårde. Og det var en del biler på Hå. I det virkelig fine været, så skulle det bare mangle.
Som alltid er det litt trekk i starten, men det var ikke lenge før jakken kunne tas av, og turen nedover (sydover) gikk i skjortearmene. Alt fra starten var det klart at det ville være andre på tur denne dagen. Det var en masse biler på Obrestad og ennå flere opp ved grinda mot Kommedelen.
Isen under fyret hadde minket. Utenom det var det svært enkelt å gå. Spesielt til å begynne med. Tørt og hardt i bakken. Hjemover var det noe mer tint, og det ble etter hvert litt sleipt enkelte plasser.
Vi hadde en kaffepause ved sjøhusene, og kom der i prat med noen andre. De var tydelig lokalkjente.
Masse folk. Jeg tror ikke jeg har sett så mange noen gang. Og det var lett forståelig. Været kan ikke beskrives som annet enn nydelig.
Nå ble det litt kaldere oppover, i motvind som frisknet på og med sola i ryggen, men med jakken på var det fortsatt skikkelig fint.
Nedover gikk det i et rolig tempo. Nordover ble det mer vanlig tempo, og med så mye folk, var det vel noen som lurte på hva vi hastet etter.
Jeg kjente det i føttene – det tar på å gå på frosset mark, og med skituren fredag lørdag, så skulle det bare mangle at det ikkekjentes.
Men alt i alt en tur å ta med seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar