Søndagens tur langs stranden ble en heller bedrøvelig affære. Nå var ikke værgudene med oss. Det blåste stikker og strå, og det var i tillegg kommet noen små cm med snø. Det var meldt om mer regn og mer vind i løpet av dagen.
Tidlig på morgenen så det ut til at det skulle være mulig å gjenta lørdagens tur. Men det startet å snø, og det blåste.
Etter en liten runde, kom vi til at det ville være greit med en strandtur. Det er i hvert fall ikke lange kjøringen, og det blir litt mer enn en tur i nærområdet. Det var mindre snø helt ute ved sjøen enn bare noen få meter lengre inne i landet. Vi kjørte til Reve havn. Ikke en bil, og heller ikke ferske spor.
Det hadde nok vært folk langs stranden på lørdagen, men ikke mange. Sørover tok vinden godt. Det ble å gå i oppoverbakke. Langs Revestranden var det også løs sand. Det gjorde det ikke enklere å holde trykket på.
Jeg kjente fort at det buttet i mot. Gårsdagen hadde nok, muligens med ettervirkningen av influensa, tatt mer på enn jeg var klar over. Nå er det jo slik at det er vanskelig å vurdere virkningen av medvind, når du går i mot.
Det blir lett til at motvinden ”bestemmer” når nok er nok. På returen med vinden bakfra, blir det en helt annen historie. Vi gikk til Reve og så langt at vi så nedover Revesanden. Der er det ikke mye le for vinden.
Jeg fant fort ut at jeg umulig kunne komme til Orreelva denne dagen. Det var det rett og slett ikke krefter til. Det er ikke mange gangene jeg har gitt opp en tur, men denne gangen ble det litt for mye. Både vind, vær og en kropp som ikke fungerte gjorde at jeg bestemte meg for å snu.
På vei tilbake til bilen var det selvsagt helt andre forhold. Men det randt av klærene da vi satte oss i bilen, og det var ikke lett å få opp bildøra på vindsiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar