Bynuten i desember – uten snø.

Tur i høyden.

Det er ikke ofte de siste årene, at forholdene har vært slik at det har vært mulig å komme seg til topps på Bynuten i desember.

Det har vært mye snø og is. Vi kan jo håpe at det er den globale oppvarmingen som endelig gjør utslaget, og at det igjen blir varme vintre.

I fjor var siste turen mot toppen 18. november – en måned tidligere, og året før var det ikke snakk om toppturer i desember.

Denne dagen var det meldt om bra vær og varmt – for årstiden. Og det stemte. På vei innover var det svarte og sinte skyer i nord, men de trakk fort over og det ble sol. Jakken kom av et stykke oppe i bakken. Fra der og til jeg var tilbake ved bilen gikk turen i skjortearmene.  I desember er det bra.

Jeg var på parkeringsplassen i Seldalsheia rundt 11. Så sent på året er det fortsatt morgenlys.  Og det ble ikke skikkelig dagslys før helt opp mot toppen – med utsikt utover heia og havet.

Til min overraskelse var det en annen bil på parkeringsplassen, og det var spor oppover. Jeg så folk oppe ved fossen, og da jeg kom ut mot toppen møtte jeg tre gutter. De hadde pause ved varden, og ville nedover mot Selvikstakken.

Nede ved bilen var det rundt 5-6 grader. Det klaret opp, og oppe ved fossen, ble det merkbart kaldere. Jeg gikk å så etter ”snerk”, for det kan ikke ha vært mange gradene over null, helt øverst.

Heldigvis ble det ikke kaldere, og isen holdt seg vekke. Men det lå snø under fossen og på sørsiden i Svartdalen.  Det må ha vært en del snø tidligere.

På toppen var det god sikt innover heia, og det var ikke mye snø og se der. Vinteren har ikke helt klart å legge det hvite teppet over landskapet ennå.

Det var kjekt å være på en skikkelig fjelltur. Det tar tross alt mellom 3 og 4 timer totalt opp og ned, og det er noen skikkelige bakker.  Kjekt å kjenne at kroppen fungerer.  Jeg håper vinteren holder seg vekk en god stund til.

Nedover bakkene  gikk det litt forsiktig. Sorpa er sleip, og jeg seilte skikkelig et par plasser.

Halvveis nede kom det en kar joggende oppover. Da var klokka nærmere to. Jeg tillot meg å spørre om han hadde kontroll på klokka, og fikk kontant svar tilbake – her var det full kontroll. Det var helt sikkert ikke snakk om 3-4 timers tur for den karen. Noen er i god form.

På vei nedover Lyseveien mot bilen forsvant sola bak åsene mot vest. Det ble kveldsstemning.

Og da gjensto det bare å skifte klær og komme seg hjem. En fin tur i midten av desember.