Skitur til Blåfjellenden lørdag sødag 29. og 30 mars.

Endelig fine forhold og fin skitur.

Alle, vanligvis sterkt kritiserte værmelder fra inn og utland, var denne gangen enige om at helgen ville bli bra.  Sånn værmessig. Og denne gangen fikk de rett.

Sol og varme. Snøsmelting om dagen og frost nattestider. 

 

Det måtte bli en skitur til Blåfjellenden. Bestyrerinnen satte tidlig turen på dagseddelen.  Og lørdag ble vi fort enige om at det ville være galskap å IKKE ta turen.

Men bestyrerinnen var skeptisk. Hun følte seg ikke sikker på om det ville bli en grei tur.  Med bare et par skiturer i året, og med nye ski, var det grunn til å være litt tilbakeholden. (Og de nye Alfaskoene ga gnagsår.)
Men bestyrerinnen – og jeg, gjennomførte turen. Også i 2014 fikk vi til en skitur til hytta.

 

Nå var det ikke egentlig en vanskelig eller tung tur. Både føret og været var det aller beste. Og de nye skiene – smørefri Fischer fjellski – hang i oppoverbakkene, og hadde gli på flatene.  Skiene ble ikke testet i de bratteste nedoverbakkene. Fotsporene er godt synlige.

Men det ble en av de sikkelig fine turene. Bakkene var ikke for bratte, lengden på turen passe og sekken hadde en behagelig tyngde.   Vi holdt et rolig behagelig tempo. Lite stress og det var faktisk mulig å glede seg over turen underveis.

 

Og vi ble ikke alene på hytta. Det har vært mer regelen enn unntaket på disse korte helgeturene.  Denne gangen var vi sammen med en hyggelig familie fra Sandnes, og det var masse ungdom som var på toppturer. Og her ble det virkelig ikke spart på kreftene.  Det var opp på en topp, og ned sida med flotte svinger, og så opp neste.

Et par ungdommer tok en ettermiddagstur opp til Grønnenuten og kom ned fjellsiden over Fidjastølen. Ikke noe spesielt utfordrende, men skikkelig fine og lange nedkjøringer, med skikkelig bakke helt på slutten.

Vi sto på hytta og kunne se paret på toppen, og også en del av nedkjøringen. Det imponerer i hvert fall meg.
De siste årene har hytta hatt besøk av en del topptur folk, og jeg hadde truffet en av ungdommene før.

Det ble en del jobbing på lørdagen, og vi fikk god hjelp av familien fra Sandnes. Søndagsmorgen var det frost og beinhardt. Vi fikk gjort de siste oppgavene, og hytta ble satt i god stand. Annekset var i tipp topp stand da vi kom. Takk til de som forlot hytta i slik forfatning. Søndagsmorgen ble det også tid til å sitte på terrassen og nyte sola og radle med folk på dagstur.

Bakken opp til Leitevann er tung og lang. Vi kom opp denne gangen også. Det ble en fin tur, med sola i ansiktet, og folk på vei. Men det tinte, og det ble sørpeføre i sørhellingene.  Det var nok snø, selv om det tiner godt nede ved hytta, og i Hunnedalen. Oppe i høyden er det fortsatt mye snø, og den vil holde til påske. Og det minner meg om noe.

Helgens tur var egentlig en påsketur, det var bare helligdagene som manglet. Her har nok noen bommet på kalenderen.