Mohidler

Et litt spesielt sted.

Det måtte bli heiatur denne søndagen. Etter en rolig uke på Nilsebu, uten en skikkelig tur, må det bli en lengre tur i høyden.

Nå kom det ting i veien, slik at jeg ikke kunne bruke allverdens tid. Men opp og ned til Hunnedalen og tre-fire timer på beina måtte det kunne la seg gjøre å få til. Hvor turen skulle gå var ikke helt klart.

At jeg ville bli alene på tur, var derimot klart. Folk er på ferie og andre har problemer med helsa.

Mohidler ligger i nærheten av Sandvatn. Det er stort sett samme turen, utenom det aller siste stykket inn forbi Mohidlertjørn. Og turen inn mot Sandvatne er lett, og innbyr til høy fart. 

Kuttes pausen, og returen tas med en gang, så blir turen en time kortere enn ”normalt”. Og det passet perfekt denne gangen.

Jeg startet med friskt mot oppover bakkene i Lysebrekka. Og fant ut at det var overskudd etter en rolig uke. En litt uvant følelse. Bakkene var lette, og det ble høy fart innover flyene.

Jeg gikk forbi et par i det jeg gikk over brinken. De må ha undret seg litt på gamlingen som for oppover bakkene uten mål og mening, og så med sekk på ryggen. 

Snøen er nå stort sett borte under 900-1000moh. Det var noen fenner igjen innover, men det var bare nødvendig å trø på snø en gang. Jeg møtte en jente som hadde tatt turen fra Lortabu til Langavatn og retur. Hun kunne fortelle at det fortsatt var snø på Strålausheia, og at en del varder fortsatt lå under snøen.

I bakken ned mot stidelet for Hunnedalen/Blåfjellenden/Sandvaten var det bare en liten fonn helt nede ved bekken. Det viste tydelig at det ikke var lenge siden snøen forsvant i resten av bakken. 

Stidelet er et godt utgangspunkt for å finne Mohidler.  De tre merkede stiene går stort sett i tre himmelretninger, Sandvatn mot nord, Blåfjellenden mot vest og Hunnedalen mot øst. Og ruten mot Mohidler går mot sør.  Det er sti og nødling innover mot Mohidlertjørn. Vannet passer best å gå rundt på nordsiden/vestsiden. Jeg kunne se en sti på andre siden av vannet, men det kan ikke være lett å finne selve hidleren fra denne stien. Innerst er det et nytt lite tjørn, og Mohidler ligger i en bakke på nordsiden av dette lille tjørnet. Begge tjørnene må gås rundt for å komme fram. 

Det lå en liten fonn rett utenfor inngangen. Det kan ikke være mange dagene siden hulen var sperret av snø. Det ble en kort pause ved hidleren før jeg returnerte samme vei som jeg hadde kommet.

Det er mulig å gå mer direkte mot Mangædne fra Mohidler, men normalt går det kjappest på sti, og denne dagen hadde jeg det travelt.

Hjemme var det 28 grader, her oppe i heia kan det ikke ha vært mer enn litt over 20. Med sol, burde det gi forhold for en dukkert. Nå var vinden litt lei, det blåste en bris, men i le av vinden var det varmt.

Nede ved min vanlige badekulp, var det folk. Det passet i grunnen greit, da sparte jeg tid.

Nede ved bilen var det bare å ringe bestyrerinnen og si at jeg var hjemme i løpet av en times tid.