Høsttur til Blåfjellenden.

Trær uten blader og brune heier.

Det er tydelig blitt høst i heia. I løpet av en uke er mesteparten av bladene forsvunnet. Bare stammen og grenene står i kontrast mot himmelen. Og det var sørpe bløtt.

Denne uka måtte det bli en vanlig tur innover heia på fredagen. Forrige uke fikk jeg ikke på plass dørhåndtaket på hovedhytta, og det ville jeg forsøke å få på plass denne helga.

Det er kjekt å ha ærend. Ikke det at jeg trenger en unnskyldning for å ta en tur innover mot Blåfjellenden, men det er greit å kunne slenge fram en bemerkning om at jeg måtte ordne ….

Denne fredagen var det ikke helt klart hva som var rette bekledningen. Ville det være bruk for jakke, eller ville det holde med en vindfleece. Det regnet oppover, og på parkeringsplassen var det ikke mer enn 8 grader – og litt vind. Vinterklær. Med lang under og lue/vanter – til et stykke oppe i bakken. 

Da ble det helst varmt, og da sola tittet frem litt lengre inne i heia, kunne jeg godt ha hatt på noe mindre klær.  Lengre opp, med vinden imot og litt regn i lufta, var jeg igjen glad for alle klærne. Typisk høstvær med andre ord.

Litt oppe i heia, kom en jente imot. Jeg hadde truffet henne på Blåfjellenden tidligere. Hun var rimelig oppskjørtet, og kunne fortelle at safen på Langavatn var brutt opp med spett og slegge og at det ikke så ut på hytta. Hun mente dette måtte ha skjedd omtrent samme dag som hun kom til hytta, og hun hadde ligget – alene – og lyttet om det kom «folk». Det hadde ikke vært kjekt i det hele tatt.

Jeg fikk gitt beskjed til Turistforeningen, og har senere fått tilbakemelding på at det er gjort tiltak.

Det vil koste mye å rydde opp etter et slik innbrudd. Prisen for å få ordnet opp, står i hvert fall ikke i forhold til utbytte. Det kan ikke ha vært større en noen få hundre kroner – i beste fall. 

Det var spor innover, og tydelig andre på vei mot hytta denne fredagen. Jeg var faktisk siste mann som kom.

På hytta var det i alt 8 andre personer, og det er forholdsvis mange en fredag så sent i sesongen. Noen skulle nedover Fidjadalen på lørdagen. To fedre med hver sin sønn. De var opptatt av fisk, og ville bruke resten av helga til å fiske.

To jenter ville over til Sandvatn. Det ble heldigvis ikke så svært dårlig vær lørdag, men noe regn kom det.

Temperaturen kom aldri under null på natta. Lørdag ordnet jeg dørhåndtaket, mens de andre gjestene tok seg av renhold og rydding.

Jeg kunne egentlig kommet meg avgårde tidlig, bestyrerinnen antydet at hun helst så at jeg kom hjem før ett. Turen over heia gikk greit. På vei nedover liene mot Hunnedalen tok jeg igjen Sigmund. Det var en sau som måtte ned. Den hadde brukket beinet under sankingen, og normalt ordner slike ting seg i løpet av to-tre uker, men denne sauen haltet fortsatt. Da tar det tid å få dyret til veien. Det gir ikke særlig høy timebetaling å følge en sau fra Fidjastølen til veien.

Lengre nede møtte jeg flere kjente og det ble noen stopp for en liten prat noen ganger. Men det er bare hyggelig.

Jeg var hjemme litt før tre….