Fortsatt mulig med tur i heia.

Til Blåfjellenden midt i november.

Forrige fredag ble det hurtig tilbaketog fra parkeringsplassen på Høgaleitet i Hunnedalen. Is, regn og vind, sammen med en forkjølese la en demper på lysten til å ta turen over heia.

Og sammenholdt med historier fra folk som var i heia den dagen, og måtte overnatte ute, så var det muligens en rett beslutning.

Denne uka var jeg ikke i mye tvil om at det måtte bli en tur innover. Det var meldt om sterk vind - opp mot sterk kuling, men ikke nedbør eller frost.

Broderen var adskillig mer skeptisk.

Vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen for så å se om det var riktig å gå innover. Nå var ikke YR og STORM helt samstemt i sine meldinger, men begge meldte om vind med kuling styrke.

De var begge alt for pesimistiske. Vinden var neppe over stiv bris, selv i skaret omtrent halvveis.
Og naturen stillet ellers velvillig opp med både god temperatur, minst 5-6 grader selv øverst, og helt uten nedbør. Det var nesten tørt i marka. Og gode forhold innover.

Vi startet tidlig denne gangen. Det blir tidlig mørkt, og selv om vi har med hodelykt, så prøver vi å unngå å spasere i mørket.
Det var ingen biler på parkeringsplassen, men det var likevel tydelige spor av folk i stien.  Det var spor av en del turgåere, og noen av sporene var fra små sko.
For meg var det vanskelig å tro at det var unger på vei, så jeg mente sporene var fra jenter. På en måte hadde jeg rett. Det var jenter, to på 9 år og to på 12-13 år. De var i følge med far til to av jentene.
Vi tok igjen hele følget i bakken ned mot hytta. De hadde tatt dagen til hjelp innover heia. Med gode stopp og varm mat.
Nede på hytta fikk vi fyr i ovnen, hentet vann og ordnet oss. Og midt oppe i dette kom jentene. Det ble livlig i hytta, med ståk og springing ut og inn.

Det er ikke ofte det er glade og spreke unger på hytta i november, og skikkelig hyggelig var det.
Når det i tillegg også kommer en kar opp dalen fra Mån, så minner det mer om en tidlig høstdag enn en vinterdag.

Vi fikk en hyggelig kveld, mens vinden herjet utenfor. Og gjennom natten fikk både YR og STORM rett. Det blåste så hytta ristet. Vinden herjet med vinduer og planker underhytta, og holdt meg våken en stund ut over. Eller var det tanken på å gå tilbake i kuling dagen etter, som gjorde det vanskelig å sove?
Vinden løyet selvsagt ut over morgene etter som dagslyset overtok for stearinlysene.

Hytta ligger utsatt til for østavind. Selv om vinden var adskillig spakere enn tidligere, da vi la avgårde mot Hunnedalen, så blåste godt. Vi lurte på hvordan jentene ville ta det, og ikke minst om det ville blåse mer oppe på snaue heia.

Det blåste mer. På det meste opp mot sterk kuling, men heldigvis bare over en kant - muligens over hundre meter. Men de metrene var tøffe nok å komme forbi.  Vinden rundt ørene laget en syndig sjau. Det var ikke mulig å høre hva broderen brølte bak meg.

Nedover bakkene ble vinden spakere, og det ble som vanlig en grei tur.

Til å være så sent på året var det kjekt å få en tur i heia. Selv om vinden noen plasser gjorde det tungt å komme fram, så var det likevel ikke en egentlig hindring for å komme avgårde. Og vi har de siste ukene hatt nok turer i regn.
En tur i heia i november kan anbefales.