Lifjell i Sandnes.

Søndagsturen i nærområdet.

Det hadde egentlig vært mulig med en tur i heia. Forkjølelse og vondt i halsen gjorde at jeg faktisk vurderte om det skulle bli tur i det hele tatt. Og da broderen foreslo Li, var jeg enig.

Li fjell er den mest vanlige turen på vinteren, og nå står vinteren for døren. Det hadde vært greit å utsette denne så lenge som mulig, men denne søndagen passet det med en kort og grei tur.

Nå ble turen alt annet enn grei. Og heller ikke spesielt «kort». Det var dagen for piggsko.

Sleipt og glatt, både på steinene og i sorpa.  At røtter og greiner er glatte, er ingen stor nyhet, men denne dagen var det vanskelig å se «faenskapet». Jeg var skikkelig på rompa en gang, og hadde et par utglidinger i tillegg. Broderen fikk et skikkelig skrubbsår på leggen, men holdt seg stor sett på beina.

Men ingen av oss hold seg tørr. 

Det var egentlig ikke mye regn, men det kom ned litt hele veien. Oppe i høyden var det inn i skydekket med yr og regn i tillegg til tåka. Som om ikke det var nok, så blåste det i også. Riktig surt, med andre ord. Og det ble ikke så mye bedre nede i skogen selv om vi slapp både tåke og vind. Hver gang vi tok tak i et tre eller grein fulgte det med en skikkelig omgang vann.

Merkelig nok var vi ikke alene på tur rundt Lifjell denne søndagen. Vi møtte en gjeng ungdom, et yngre par og en familie helt ute mot Bymarka. Og det er ikke så ofte vi møter folk her i det hele tatt.

Mange på tur med andre ord. Vi møtte også en gjeng ved Øksendal. De må ha startet rundt to, og var helt klare på at de ville nå rundt før mørket kom. Og under normale forhold, ville det ha vært en enkel sak. Så slept og glatt som det var på søndag, så burde det ta noe lenger tid. Vi brukte i hvert fall lang tid. Som oftest går det godt, og ungdommen tar vel noe mer risiko enn oss gamlinger. Det går da fortere.

Jeg tror jeg sjelden har vært våtere på en slik enkel tur. Med 12 grader og jakken på hele turen blir det mye kondens. Og når jakken er våt utenpå hele turen er det heller ikke mye som slipper ut – på tross av alle garantier fra Gore-Tex. 

Det skulle ha vært en grei tur. Halvsjuk og vond hals, er ikke et godt grunnlag for en langtur. På grunn av forholdene tok det tid. Og det kjentes i beina, som ble stive de siste bakkene.

Det ble ingen vintertur, men en våt og kald affære.  Det ble ikke helt den turen vi så for oss da vi startet. Det skulle bli en «søndagstur» og ikke treningstur. Nå ble det likevel en passe tung tur. Mye på grunn av været.

Og det var slik vi oppfattet turen. Hvordan må da de andre vi møtte synes den var?

Antakelig helt grei. Vi får skylde på sykdom….