Regnværstur

Søndagstur rundt Li/Dale i dårlig vær.

Som vanlig ble det en runde på hvor turen burde gå på søndagsmorgen. Været var langt fra perfekt, og værmeldingen enda dårligere. Vind og regn – hele dagen.

Siden de siste turene hadde gått rundt Li, håpet jeg det ville være mulig å finne en annen plass. For eksempel på høgjæren.

I utgangspunktet ble vi enige om den turen. På vei mot broderen, kunne jeg se det alt var begynt å regne oppe på høgjæren. Det lå et regnslør over landskapet og himmelen var blytung.

Inn mot Sandnes så det lysere ut, og det var håp om at regnet ville holde seg borte – den første halvtimen. Det var ikke vanskelig nok en gang å sette kursen mot Dale.

Og det ble etter hvert flere og flere dråper på ruta etter hvert som vi nærmet oss Dale. Det var ikke skikkelig regn, men lett yr. 

På parkeringsplassen var det bare noen ganske få biler. Vi møtte et følge med hunder i det vi startet turen. Følget var tydeligvis ferdig med sin tur.

Og utenom disse var det ikke andre enn oss. Det var ikke spor i sorpa hverken utover langs sjøen eller oppe på toppen. Det kan ha kommet folk opp veien. De ville ikke ha satt spor i grusen, men vi så ingen.

En ensom tur. Og ikke så rart. Det regnet – hele turen. Ikke lenge etter start var det på med hetta, og den var stort sett på resten av turen.

Det er litt «rufset» terreng rundt Li. Jeg må ta hendene i bruk for å skyve unna greiner og for å ta tak opp eller ned kneiker. Det er også satt opp både kjetting og tau for at folk skal kunne komme sikkert fram.

Og når hendene brukes, så kommer det regn opp ermene. Det er mulig å tette nede ved håndleddet, men da er det ikke mulig å dra hendene inn i jakken. Uansett, jeg var våt til langt oppe på albuen temmelig kjapt.

Opp bakken – en stigning på 250 høydemeter, blir det også en del svette under jakken. Alt i alt blir det fort ubehagelig på toppen. Vått og kaldt. Øverst er det selvsagt også mest vind.  

Utsikten fra toppen var ikke helt den samme som på lørdagen. Regnskodda lå tykk over fjorden, og det var bare så vidt mulig å skimte byen. Ikke det at vi kikket særlig mye på utsikten. Vi fant fram saften - varm for anledningen, og gjorde stoppen kort.

Hadde vi hatt en lengre tur i åpent terreng foran oss, hadde vi nok tatt på mer klær. Det som på lørdagen var en kjekk tur i heieterreng, ble søndag en ubehagelig del av utflukten.

Skikkelig surt. Andre folk holdt seg antakelig inne og gikk ikke fjelltur midt i Sandnes i regnet.

Det gikk greit ned lia mot Dale. Vi pleier å skifte til tørre klær etter turen. Denne gangen rant det av både buksa og jakken. Vi krøp under et lite utstikk og fikk tørt på overkroppen. Bilsetet ble vått.

Det ble søndagstur.