Vintersesongen er begynt - tur til Bynuten

Normal novembertur, regn og vind.

Omtrent i månedsskiftet oktober/november slutter sommersesongen, og det blir å gå vinterturer. For meg er "vinterturer" turer nærmere hjemmet, kortere både i kjøretid og gåtid, og i hvertfall ikke overnattingsturer.

Det har vært en lang sommersesong, men uten spesielt mange langturer. Det er turer på 6 timer eller mer (i følge oversikten til Turistforeningen.).  At det blir færre langturer henger nok sammen med hvor mange år jeg har holdt på med dette.

Vintersesongen består fortsatt av turer, men bare to dager i uke, ikke tre.

Og en tur til Bynyten er den lengste og tyngste av de normale vinterturene. Det blir normalt ikke så veldig mange i løpet av vintren. Det er ikke en tur når bakken er dekket av is og snø,

Lørdag var det 8 grader og selv om det var meldt vind, var den ikke veldig sterk. Mye mindre enn det som var meldt.
Alt lå med andre ord til rette for en tur til topps i Sandnes.
Bortsett fra at forkjølesen ikke hadde sluppet taket i kroppen. Etter 5-6 dager, burde en forkjølese ikke være til hinder for tur....

Det  ble tungt på slutten.

Det begynte greit. Jeg ble ikke alene oppover. To tyske jenter startet rett bak. Det var opphold. Og vinden var ikke helt gal.

Bakkene oppover gikk greit, men det skyldes antakeligvis tempoet, som aldri helt tok av.
Etter to-tredjedeler var unnagjort, stoppet jeg opp og kikket meg tilbake. (En god unnskyldning for en liten pause.) Og fikk se tre karer i godt driv rett nede i bakken.

Så sent har jeg da ikke gått?

Karene sprang lett forbi og forsvant i skaret. Jeg fortsatte i mitt - sakte - tempo.

Det hadde samlet seg noen tunge skyer i horisonten, og de kom innover heia og slapp selvsagt sitt våte innhold over skyldige og uskyldige.

Oppe, over skogen, tok vinden mer og mer. Over småtoppene mot selve Bynuten, blåste det skikkelig. Ikke mer enn kuling, men det var nok til at jeg måtte passe på for ikke å gå overende.

Vind sammen med regn og temperatur som nok ikke var så veldig mange gradene over null, ga utrivelige forhold. Det ble ikke lange stoppen, før jeg satte kursen nedover.
Været skiftet fra dårlig til elendig, men det skyldes at jeg fikk det i fleisen et stykke nedover. Nede i skogen ble det igjen mer trivelig.

Det kom en del folk i mot. Selv om været ikke var det beste, og det var tross alt lørdag, så møtte jeg overraskende mange folk. Helt nede ved Blommetjørn møtte jeg en hel familie. Det var skikkelig slagregn, og noen av familiemedlemmene var ikke helt fornøyd med tingenes tilstand. Jeg håper ikke de satset på å nå toppen. Det ville ha blitt en tung tur.

Noe før jeg traff familien, fikk jeg meg en overraskelse. Det smalt like i nærheten av stien, og det kunne ikke være noe annet en et skudd. Snart smalt det flere skudd. Det hørtes ut som om de kom fra forskjellige plasser, og jeg antar det var forsvaret som hadde øvelse. Ltt nifst var det likevel.