Onsdagstur til Sikvalandskulå

Sikvalandakulå i godvær.

Som onsdagstur burde det vel gå greit. Det er i hvert fall ikke en lang tur. Forrige gang gikk vi en rundtur og brukte tid. Denne gangen planla jeg bare en tur opp og ned. Antakelig noe over en time eller en og en halv time.

Selvsagt ingen andre biler på parkeringsplassen uten om min, men det var spor. De må ha vært dagsferske. Med andre ord andre enn meg som tar kjappe onsdagsturer.

Nå er det ikke vanskelig å finne fram mot Sikvalandskulå. Det er omtrent rett fram opp. Likevel var det greit med nødlinger pent på rekke bortetter myrene.

Det er fint med veivisere, selv om det egentlig er «rett fram». Stien vil som oftest slynge seg rundt, eller opp og ned forskjellige hindringer, og det er ikke alltid opplagt hva som er beste vei.

For egen del ble det litt kikking etter nødlingene. Å gå sånn alene, selv om retningen er klar, og det omtrent er umulig å gå seg bort – med sol og vann til å peile etter, så sitter det i en følelse av at «det er best å være sikker».

Jeg tok det med ro, så meg ofte tilbake (et triks for å finne rett vei på returen) og hadde god peiling på retningen fremover.

Og det gikk fremover et godt stykke, til det begynte å gå opp. Bratt opp. Mye av høyden tas i den siste bakken opp mot toppen. Helt øverst er det litt mindre stigning, men det går fortsatt oppover.

Problemet er å treffe rett skar ned. Slike bakker og skar likner litt på hverandre, og her lå de tett innpå. Jeg gikk feil i første omgang, og måtte komme meg over en liten kant før jeg kunne ta brattbakken ned. Fortsatt med god styring på beina. Jeg så ikke for meg å komme på gli eller stupe utfor akkurat   her.

Nesten alle andre synes nok at slike bakker er helt greie og er ikke noen hindring eller utfordring. Det er heldigvis ikke likt for alle.

Nede på flaten var det bare å sette opp farten for å komme tilbake til bilen.

Nødlingene viste trofast vei, over noen myrstrekk var det greit å kunne ta peiling på neste varde for å komme videre.

Nede ved bilen kunne jeg konstatere at jeg ikke hadde brukt allverdens tid. En grei tur på en onsdag.