Sommertur i mai.

En strålende morgen.

Turen på torsdag var en vårtur. Lørdagen ble tilbrakt i bilen…

Søndag var det sommer.

Varme, sol og skyfri himmel, men litt vind. Temperaturen krøp opp mot 20 grader alt fra morgenen av. Det ville bli varmere. 

Jeg fant fram kortbuksa. Det er år da jeg ikke omtrent har hatt på kortbukse på tur – utenom i «syden».

Dette året kom sommeren brått på, og den kom godt. 

Det er ikke mer enn dager siden jeg brukte «lang under». Og det har omtrent ikke vært turer der jeg har gått i bare ullskjorten.

Denne dagen så «Alt» ut til å stemme. En slik dag burde brukes i heia, men broderen var redd for at det fortsatt ligger snø over huller og groper. Det er ikke kjekt med ødelagte bein.

Vi ble enige om nok en tur til Bynuten. 

Det var ikke like mange folk og biler på parkeringsplassen da vi kom denne dagen. Nå var det noen stor gjenger som viste godt igjen de forrige gangene. Det var tross alt bile – og folk på gang.

Vi startet i rolig tempo. Og etter min mening fortsatte vi i rolig tempo, men for broderen som den siste tiden (nesten et år…) har trent vesentlig mindre enn meg, ble det litt for «brutalt». Et stykke oppe i bakkene måtte vi ta det med ro.

Og vi kunne godt ta det med ro. Været var som sagt bra, og våren er en kjekk tid. Her fikk vi våren i flere omganger. Nederst var bjørka grønn, lengre opp, bare med museører, og øverst nesten bar. Det var grønt på marka, med blomster. Øverst lå det fortsatt noen små fenner i sørhellingene, og det var fortsatt «vinter».

Det blåste adskillig med opp på bare fjellet, ut mot selve toppen. 

Vi var ikke alene på toppen, men de andre tok en bra pause, vi drakk og kom oss avgårde nedover. Det går lettere i nedoverbakke.

Oppe i høyden måtte vi krype i le av vinden for å ha det behagelig  - uten jakke. Lengre nede, fortsatt i le av vinden ble det – nesten – ubehagelig i sola. Det var varmt. 

Det var andre på tur til Bynuten denne dagen. Vi møtte en god del jenter på tur. Lengre nede ungdom i gjenger. Det er, etter min mening, tydelig at det å ta på søndagstur er blitt populært blant ungdommen. Muligens ikke alle, men for mange. Og i hvert fall for flere enn før.

Sommer og sol, tør sti og korte bukser, gir gode forhold og mulighet for å komme noe kjappere ned enn til vanlig.  Jeg tok ikke tiden, men det gikk greit nedover og bortover, og selv om vi tok det litt rolig i bakkene, så gikk det nok hurtigere enn til vanlig. Det er kjekt det og.

Vi syntes ikke at vi traff mange folk – det burde liksom ha vært mange flere en så fin dag. Nede på parkeringsplassen var det likevel omtrent like mange biler som de tidligere gangene. 

Vi var enige om at det hadde vært en fin tur, og vi håper det blir slike forhold flere ganger ut over sommeren.