Vind, sol og sommer - i september.
Vel nede fra Blåfjellenden og
etter en god natts søvn, var det på tide å tenke på søndagsturen. Eller skulle
det bli søndagstur?
Mange dager på tur, burde kreve
en liten pause. Gamle kropper krever lang restitusjonstid.
Broderen var opptatt på annet
hold – hytta krever mye…
Litt ut på dagen var jeg lei av
å sitte inne. Det blåste stikker og strå – i det minste 10-12 msek. Frisk bris,
opp mot liten kuling.
Temperaturen derimot… Det var
sommer og sol og 20 grader – fra morgenen av. Ikke en dag å sitte inne.
Bestyrerinnen truet med å
fortsette malingen i gangen. Som om den trengte oppussing. Vi gjorde jo det for
12-15 år siden… Denne gangen måtte jeg ta en sjefsbeslutning. Den siste
sommerdagen i 2016 skulle ikke brukes til å male gang.
Det ble lite diskusjon om hvor
vi skulle ta turen. Høgjæren var første valget. Og det selv om det som sagt
blåste. Det ville antakelig blåse bare enda mer oppe på bare heia.
En dagstur på et par timer,
krever ikke lange forberedelser. Vi kom oss avgårde før 11. La os si det slik:
det var andre på tur denne dagen. Parkeringsplassen ved Holmavatn ble fort full.
Vi tok mot Synesvarden. I
motvinden. Jeg startet med jakke på, men måtte fort hive denne, og resten av
turen gikk i kortarmet bluse. Det er ikke vanlig så sent på året, og i hvert
fall ikke i en liten kuling.
Ikke alle andre turgjengere
fulgte mitt eksempel. Det kom noen med godt kneppet jakke og hendene i
lommene. Vi var antakelig litt tidlige,
i forhold til mange på søndagstur. Det var likevel andre ute og gikk. På
Synesvarden traff bestyrerinnen kjente, og vi måtte ta en liten stopp.
I le av varde, for her opp på
toppen blåste det – antakelig kuling.
Det var i hvert fall vanskelig å stå stille i vinden.
Nedover mot Steinkjerringå, i
le for den verste vinden ble det sommer. Godt og varmt. Med vinden litt fra
siden, tørre forhold og god sti, gikk det lett og greit nedover mot
Kjerringå. Det var også andre på tur og
vi gikk i hvert fall ikke senere enn de.
Ute ved statuen, dukket det opp
mer kjentfolk. Det var dagen for å treffe på andre. Og for å gjøre det helt
godt, kom min svoger susende bakfra. Han hadde gått samme rute som oss, men
startet en halv time senere. Han tok turen ut til Steinkjerringå før han satte
kursen mot Holmavatn. Hvor han tok oss igjen en gang til.
På enkelte steder var vinden
kraftig. På toppene og enkelte kanter blåste det mer enn en vanlig kuling. Det gjorde
ikke oss noe særlig, vinden kom inn fra siden, og det var bare greit å gå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar