Sommertur i september.

Fredag til lørdag på Blåfjellenden.

Det har blitt mye tur i det siste, tirsdag – onsdag til Stranddalen, torsdag – Langavatn og hva da med helgen? Det måtte bli en tur, men skulle jeg ta en hviledag på fredagen?

Strålende sol hjemme. Sommertemperaturer. Lysten til å ta en heiatur ble for sterk. Selv etter en omgang med styrketrening og litt jobbing hjemme…

Og jeg måtte jo en tur til Blåfjellenden denne uka. Det kunne på mange måter passe bra med en fredag-lørdagstur. Denne gangen hadde jeg ikke mye av maten hjemme. Turen var jo egentlig ikke planlagt – jeg trodde det ville bli en hviledag.

Det å handle inn for en overnatting går greit. Det tar bare en runde i butikken.  Jeg kom meg av gårde før helgetrafikken begynte for alvor.

På parkeringsplassen i Hunnedalen var det noen som holdt på å «sale opp» for en tur innover mot Blåfjellenden. Det viste seg å være gamle kjente, så det ble en liten prat før jeg tok oppover lia.

Yr hadde ikke kontroll på været. Oppe i heia var det overskyet. På toppene hang skyene nedpå, og det var litt fuktighet i lufta. Men fortsatt var temperaturen bra. Bare et lite stykke oppe i lia, hev jeg av fleecen og gikk i kortbukse og kortrarmet bluse resten av turen. Sommerklær i midten av september, det er velstand det.

Naturen ellers var i høststemning. Noen bjørker var bare, andre hadde bare noen få gule og røde blader igjen. Marka var grå eller rødbrun. Det er bare noen ganske får småfugler igjen. Så avgjort høst.

I motsetning til i forrige uke, var det tørt. Fossebekken sildret bare. På «gode» dager kan den buldre som et ekspresstog. Nå var det bare å spasere over.

Det skulle egentlig blåse ganske bra, opp mot 12-14 msek. Noe som er forholdsvis sterk vind. Nå blåste det aldri så sterkt, og vinden kom bakfra og til i bakkene.

Kortbukse, tørr bakke og vinden bakfra, gir gode forhold. Det var virkelig lett å gå. Selv bakkene oppover var ikke tunge. Det ble en kjekk tur over heia.

Midtveis traff jeg to partier som ville til hytta.  Jeg kom ned til tom hytte, og fikk på kaffekjelen før gjestene kom. Det ble en koselig kveld med prat og drøs. Gamle kjente og prat om gamledager er en god kombinasjon.

Selv om Yr også for lørdagen hadde sol og sommer på planen, holder de ikke alltid det de lover. Det var fortsatt overskyet, selv om det var mulig å få øye på noen blå flekker enkelt steder. Det blåste noe fortsatt, men vinden hadde løyet. Jeg ville likevel få vinden i fleisen oppe i høyden. Jeg kunne gå i sommertøy opp bakken, men oppe i høyden måtte vindfleecen på. Det ble kaldt på hender og armer uten.

Kontrasten var stor fra øverst til nede i dalen, hvor det var sommertemperatur. Nå var det fortsatt tørt og gode forhold. Jeg hadde noen foran meg i bakken opp. Det gir alltid litt ekstra fart. Og siden jeg passerte disse helt øverst, kunne jeg jo ikke sakke av…

Det ble litt kjapp gåing bortover flyene, og jeg holdt farten litt oppe nedover bakkene. Det er ikke så ofte jeg tar ut på den måten lengre, men av og til er det kjekt å gå fort. Selv med stopp for å prate med to partier som var på vei inn mot hytta, ble det en god tid.

Det fungerer fortsatt – av og til…