Over heia mot Sandvatn.

Sol og sommer - og vind.

Før i tiden for 5-6 år siden, var det å gå to langturer i uka vanlig. Lørdag  - gjerne til Blåfjellenden og søndag ofte til Sandvatn.

Denne uka har jeg hatt en langtur i Madland og på lørdagen en tur fram og tilbake til Blåfjellenden. Og søndag var avtalen med broderen en tur fram og tilbake til Sandvatn.
Hvordan ville dette gå? Både med form og kne? Er det egentlig lurt med så pass mange lange turer - i min alder?

Spørsmål uten svar, om jeg altså ikke gjennomfører planen. Tiden vil vise, var det jeg "trøstet" meg med på lørdagskvelden.

Det var med en viss engstelse jeg pakket sekken på søndagsmorgen.  Jeg tok med ekstra mat, men bare pulver til saft. Vekt har en viss betydning.....

Jeg ringte broderen og fikk fremskyndet avgang. Broderen var klar da jeg kom, men i hastverket med å komme avgårde fikk han ikke med all maten. Jeg hadde til begge.

Denne søndagen var det ikke tvil om at det skulle bli tur. Uansett bein og form. Sola skinte fra blå himmel, og det var meldt om "syden" temperatur - over 20 grader. Oppe i Hunnedalen gikk Hundevann hvitt.  Det blåste fra sør. Medvind innover og direkte motvind på tilbakeveien.'
Stien mot Sandvatn er egentlig ganske enkel - utenom Lysebrekka helt i starten Der går det mye opp...

Et stykke oppe i bakken fant vi en god gammel kjenning - fjelltjæreblom. Midt ute på flate berget uten noe særlig annet rundt.

Vi møtte også "Gutta på tur" ved Mathiasbekken. 4 gutter med store sekker, som hadde ligget i telt ved Degevatn. Og de hadde fått fisk. Det er kjekt å møte hyggelige folk i heia.

En grunn til å ta turen innover mot Sandvatn, er å få sjekket hvordan det går med bygging av ny sikringsbu. Den nye hytta ligger fint til og ser ut til å bli en grei plass og overnatte.

Men hva med skiltet - "uvedkommende ingen adgang"? Hvem er "uvedkommende"? Medlemmer av STF?  De som har betalt inn en liten skjerv for å få bygget den nye hytta, eller gjelder det alle andre?
Vi følte oss i hvert fall ikke som "uvedkommende" og tok en titt inn vinduer og inne i skuten....

Vi tok en pause på den gamle hytta. Broderen kunne stille med to skoleboller, jeg med "mat". Selv om det var sol og ganske varmt ute, tok vi på yttertøy. Vinden var så pass kraftig at det på tross av temperaturen kjentes kalt - en stund. Det varte ikke lenge før vi igjen gikk i kunn kortarmet bluse.

Guttene vi traff, nevnte at de hadde sett mange folk. Vi traff ingen andre på vei innover. Det kom to jenter som også var på dagstur, men det kunne ikke være disse som var "mange".

Rett før vi skulle ta fatt på bakken ned mot Lortabu, gikk vi på "mange". Et helt følge. Det var unger og voksne. De hadde vært innom Mohidler på vei tilbake til bilene.

Nede på veien sjekket broderen turappen. 16-17 kilometer, nesten 800 høydemeter og utenom pausen - under 4 timer. Vi var godt fornøyd med den søndagsturen.