I bare ullblusen - selv om det var nedbør.
I et par uker fremover vil jeg ikke kunne dra til Blåfjellenden. Bestyrerinnen har bestemt....Da måtte det bli en tur fra torsdag til fredag. Og kjekt var det.
Været er et tema som til stadighet blir dratt fram. Det har vært dårlig vær denne sommeren - så langt. Det har ikke hindret meg i å dra innover mot Blåfjellenden, men det har gjort at jeg ikke har kommet på andre langturer.
Nå blir det en stund til jeg igjen kan dra til heis, og jeg håper været på slutten av sommeren vil være bedre enn det vi har hatt til nå. Det må jo omsider bli vær til den vanlige sommerturen fra Langavatn via Blåfjellenden til Flørli.
Det var bedre vær i vente denne torsdagen enn det jeg har hatt de siste gangene. Nå slo ikke værmeldingen helt til , men jeg gikk turen uten å ta i bruk jakken. Bare det er verdt å nevne.
Nedbøren, eller helst det som fly i lufta, var helst tåkeyr. Nok til å bli bløt på framsiden, men ikke så våt at det ble nødvendig med jakke. Trekken og tåka kom forfra - fra nordvest. Det var bare å håpe at vinden ville snu på tilbakeveien....
Og helt riktig vinden snudde, og kom fra sør på fredagen. Rett i mot som dagen før. Like våt helt øverst, men kaldere. Temperaturen var nok noen grader lavere på fredagen enn på torsdagen.
Litt yr er ingen hindring for å få en kjekk tur innover heia. Jeg møtte også en del folk som kom fra hytta, og ble fortalt at det hadde gått folk innover mot Blåfjellenden.
Det var forholdsvis tørt i marka. Nedbøren fløy i lufta og gjorde ikke steinene våte og glatte. Det var forhold til å gå raskt innover. Jeg prøvde å holde farten oppe. Og etter min mening så gikk det greit- forholdene og alder tatt i betraktning.
I hvert fall var jeg inne på hytta noe kjappere enn jeg hadde tenkt. På hytta var alle rommene nede opptatt. Jeg måtte ta tilflukt på hemsen. Ulempen - og fordelen med hemsen, er at der viser himmelen ganske godt. Og sola står inn tidlig på morgenen.
Denne natta var det stjerner inne i mellom skyene. Godvær om natta - du snakker om sløseri...
Dagslyset vekket meg klokka 6 - klokka seks? Og jeg fikk ikke sove etter det. De var bare og komme seg opp og starte på frokost, vask, rydding og pakking av sekk. Alt ferdig i god tid før 10.
Det startet noen før meg opp bakken. Og tempoet blir alltid preget av å se noen foran.
Oppe på toppen måtte jeg jo holde tempoet oppe. Det ble en tur mot Hunnedalen i bra tempo. Ikke skikkelig fort - som er under to timer, men bra tempo.
Da jeg nådde parkeringsplassen var klokka ennå ikke 12...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar