På tur langs sjøkanten med Bestyrerinnen i front.

Fra Reve til Orre og tilbake.

Etter en langtur på lørdagen, var jeg ikke sikker på om det ville passe med nok en langtur på
søndagen. Det hadde gått hardt ut over føttene med blå negl som resultat....

Heldigvis ville Bestyrerinnen også på tur søndagsmorgen.

Det fine været på lørdagen hadde lokket, og hun hadde håpet på samme fine været på søndagen. Det ble ikke helt slik.

Snøen lå fortsatt, og det var frost. Ikke mange gradene, men nok til at det lå is i veien. Værmeldingen var likke helt på vår side og meldte om både nedbør og vind. Ikke mye, og senere på dagen. Med litt flaks ville vi unngå begge deler.

At v i skulle gå langs stranden, sa seg selv. Det var egentlig den eneste plassen som var farbar - uten brodder og staver. Og det er ikke lange kjøreturen til startstedet ved Reve havn.

Broderen hadde meldt sin interesse for turen alt på lørdagskvelden. Vi avtalte at han skulle ta opp til oss for at vi kunne kjøre sammen til Reve.

Bestyrerinnen ombestemte seg to ganger før det endelig ble klart at hun ville være med på turen. Både Bestyrerinnen og broderen hadde andre planer for dagen, så selv om forholdene hadde ligget til rette for langtur, så måtte jeg ha tatt den alene.

Og det er jo kjekt med selskap på tur.

Vi ble noe overrasket da vi startet turen. Stranden manglet sand og det lå rullestein i stien et stykke opp fra sjøen. Det var bare to-tre uker siden jeg var her sist, og endringene var i grunnen store.  Da vi kom til Revesanden, var det ikke sand men rullestein.

Rullestein er vond å gå på, og det tar tid. Vi kravlet oss opp i sanddynene og fulgte stien langs brinken av dynene. Ute på stranden kunne vi se en hel gjeng komme i mot. Det tok ikke lang tid før de også kom seg opp i dynene og vi traff de på stien en liten stund senere.

Oppe på stien var det Bestyrerinnen som tok komandoen - og ledelsen. Det gikk i bra tempo sørover.
Broderen hadde ingen ting i mot det, klokka to var han nødt til å være hjemme...

Bestyrerinnen hadde antakelig peiling på en kopp kaffe på Friluftshuset på Orre.  Med det tempoet vi holdt, ville det holde fint med en fem-minutters pause og en kaffekopp.

Bortsett fra at det var stengt.

Uten kaffe og nesten uten en stopp, satte vi kursen mot Reve igjen. Også nå med Bestyrerinnen i front, og i god fart. På tilbaketuren holdt vi oss litt inne i landet og i sanden. Det  gjorde nok turen tilbake litt kortere enn om vi hadde holdt oss helt ute i sjøkanten.

Og vi hadde ikke problem med å holde tempo oppe. Vel tilbake til bilen kunne vi sjekke av en tilbaketur i bra tempo, selv målt mot "gamle dager". Ikke over 50 minutter, og det gikk omtrent på 45 minutter tidligere.

En skikkelig fin førjuls trimtur mellom Reve og Orre.