En regnværstur.

Regn er ingen hindring.

Det koster å komme til heis. Før jeg kan ta ut, må huset gjøres rent. Det tar et par timer, og jeg klarer aldri å svinge vaskekosten uten å bli svett. Jeg har ofte lurt på om rengjøring går inn under "trening"?

Bestyrerinnen setter pris på å komme hjem til rent hus på fredagen, og jeg setter pris på å komme til Blåfjellenden.

Denne byttehandelen gjør at jeg svært mange fredagskvelder kan kontaktes på Blåfjellenden. Ikke på telefon, det finnes ikke dekning, men ved personlig kontakt. Heldigvis er det få som kommer i det ærendet....

Jeg tilbringer derfor en god del fredagskvelder på Blåfjellenden. Noe jeg synes er skikkelig kjekt. Det ble derfor en tur denne fredagen også. Med retur på lørdag.

Været har jo vært det samme i månedsvis - nesten 2 måneder i hvert fall. Flott sommervær, sol og tørt, og nesten litt for varmt. Denne uka bestemte værgudene seg for at nok er nok, og sendte lavtrykk innover kysten. Heldigvis bestemte de seg ikke for å skru for mye på temperaturregulatoren. Det var fortsatt varmt på fredagen.

Oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen, gikk vindusviskerene. Og det kom mørke og truende skyer seilende fra sørvest. Det var på med jakke fra start. Likevel var det egentlig ikke dårlig vær innover. Enkelte regnbyer og litt yr. Siden det stort sett kom bakfra, var været til lite bry.

Vann var det derimot et problem. Det må ha regnet store mengder den siste tiden. Fossebekken gikk flomstor, og var vanskelig å komme over uten å bli våt på beina. Det ble noen kjempehopp med buksebeina godt snørt runt fjellskoene. Jeg kom omtrent tørrskodd over.

Innover heia vekslet været mellom regn og yr og litt sol. Solglimtene lyste opp hele heia og gjorde i hvert fall meg i godt humør. Å se nature renvasket og i sol, er kjekt.

Vannet gikk høyt over steinene i vaet øverst - rett før bakken ned. Her var det ikke mulig å komme over uten å tråkke ned i vannet. Gore-tex buksa stramt rundt skoene, og nærmest fullt firsprang over, ga bare litt vann i skoene. Det er heldigvis ikke langt ned til hytta.

På hytta var det folk, og det kom flere etter hvert. Det blir merkbart tidligere mørkt enn bare for noen uker siden. Noe skyldes selvsagt at det denne kvelden var overskyet. Det er likevel godt dagslys til frokost - i åtte tiden.

Lørdag hadde værgudene bestemt seg for å "ta igjen". Det regnet fra morgenen, og bortsett fra litt opphold rundt frokost-tid, regnet det hele tiden til jeg sto på parkeringsplassen.

Det var uvant å gå i regn. Og det var en god stund siden jeg hadde gått lenge i sammenhengende regnvær. Jeg har aldri klart å holde meg tørr under slike forhold. Våt til skinnet, og ulltrøya så full av vann at den kan vris. Selv bokseren var skikkelig våt.

Oppe i høyden frisket  vinden på og temperaturen kom godt under ti grader. Det ble surt.

Selv under slike forhold, kommer jeg i godt turhumør, og småsynger for meg selv nedover liene mot Hunnedalen. Regnet, det kalde ufyselige vannet som trenger inn, glemmer jeg inne i mellom, og humøret er på plass.

I bilen nedover, skudde jeg opp temostaten, og slo på varmen i setet. Omtrent som på vinteren. Det hadde vært en fin tur, men kaldt og vått var det....