Champanjestien til "Våres Plass"

Bakke opp og bakke ned for en slurk champanje.

Det er selvsagt en tradisjon når vi har gjennomført samme turen 2 år på rad. Da må det bli et tredje år med champanje i sekken.

Selvsagt er det champanjestien det gjelder. Og den turen har vi med champanje. Sigbjørn tok med en flaske i sekken – godt innpakket i aviser for å holde på kjølen.

Denne dagen var nesten hele gjengen samlet for å delta i denne årlige utflukten. Vi savnet Anne Margrete, som ble hindret av en smertefull rygg.

Vi var 7 stykker som friskt satte opp farten i bakken opp fra Natural Park, Den bakken er bratt, og det er noen plasser som krever litt konsentrasjon for å komme opp. Noen går friskt og freidig oppover, og legger ikke merke til at det er et stidele, og havner innover «dalen». En omvei på omtrent en kilometer.

Etter å ha gått opp (og ned) denne bakken noen ganger, begynner den å bli noe enklere. Det er blitt lettere å beregne farten, slik at vi ikke får pulsen på topp. Og, kan hende, har kondisjonen forbedret seg litt.

Første mål er som vanlig Norskeplassen. Nesten 3 kilometer innover og vi bruker som regel rundt tre kvarter. Det var en god del folk, og vi kunne se andre på vei innover eller tilbake. For noen er det en grei tur å gå inn til Norskeplassen og så snu.

Vi, for vår del, skulle litt lengre innover. For å komme til Champanjestien tar vi mot «geitefarmen» og Miljøstien. Opp siste bakken går det et tråkk mot venstre og forbi en trafo eller noe. En hvit kloss rett ved veien. Vi skal ned til en pumpestasjon og forbi.

Stien er tydelig opp bakken. Her går også sykkelstien i samme spor, så opp den første bakken er det en del løs sand. Vi fikk sykler i mot oss – det ser helst litt farlig ut, når de omtrent detter ned bakken.

Første bakke opp er grei. Bakken ned på andre side er både lang og bratt. Edvin mener dette er den bratteste bakken av de «vanlige» rundt Norskeplassen. Nede i bunnen pleide det å stå et skilt, - og ligge en tom champanjeflaske. Vi så ingen av disse denne gangen.

Neste bakke opp er lang og det er en og annen bratt kneik, men egentlig enkel å komme opp. Endelig oppe, er det bare å spasere bort til «Våres plass».

Hvor det denne gangen var fullt av folk. Vi fant en plass og det smalt, i det champanjekorken for over kanten og ned mot Arquinequin-dalen.

Det var ikke meningen at det skulle bli en langtur denne dagen. Hele gjengen fortsatte derfor den enkle og korte veien mot sukkertoppen og Norskeplassen.

Turen langs champanjestien til «Våres plass» er nok en kilometer lengre enn den vanlige veien. I tillegg er det noen drøye bakker både opp og ned. På «Våres plass» hadde vi gått nesten 7 kilometer.

Det er et stykke å gå fra «Våres plass» til Norskeplassen, noe over to kilometer. Tilsammen ble det nesten 12 kilometer denne dagen. Turen var ingen langtur, så for å få den betegnelsen, må vi med andre ord gå omtrent 14 kilometer.

Det gjenstår noen dager på Gran Canaria, vi får se hvor mange turer, og langturer det blir.