Sælandsskogen, Urdådalen og Bjødnali.

En mil og nesten to timer.

Inne i mellom alt gråværet, alle stormene, alt regnet denne vinteren, har det dukket opp enkelte flotte dager. Med sol og uten vind. Dager det er mulig å ta ut på tur.

I følge YR burde onsdag bli en slik dag. Det var i hvert fall ingen tvil om at det ville være en dag uten vind og regn. Det skulle komme skikkelig mye regn på torsdag, og tirsdag var en virkelig trist dag. Bare regn og vind.

Med gode værutsikter mente både broderen og jeg at vi burde ta ut, og aller helst på en litt lengre tur enn det vi pleier på en onsdag. Hvor vi skulle ta ut, er alltid et godt spørsmål.

Det var snakk om sol og blå himmel midt på dagen. Morgenen kom med skyer og til og med mørke sinte skyer, både innover mot Sandnes og lengre sør. Vi hadde begge tenkt på en tur fra Gramstad. Muligens en runde med Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Kunne vi unngå regnet ved å holde oss inne i landet? Jeg foreslo å ta turen rundt Bjødnali og Sjelset. Broderen var enig, men helt til vi satt i bilen var vi usikre på hvor turen skulle gå.

Det var andre enn oss som hadde fått med seg den gode værmeldingen. Det var alt mange biler på parkeringsplassen ved Melsvann. Et annet turområde, men litt kort, litt flatt, og mye vei.

På parkeringsplassen ved Sælandsskogen var det også bil, men mest sykler. Vi kunne også høre unger fra andre siden av vannet. Ut fra mengden av sykler måtte det være omtrent en hel skole på tur.

Da vi kom bort til stranden ved Taksdalsvannet fikk vi grei på at det var Undheim skole på tur. Det så ut som ungene hadde det kjekt. Det hørtes i hvert fall slik ut.

Den første delen av rundturen er virkelig flott. Gjennom skogen og langs vannet, er en fin tur i seg selv. Mange barnefamilier tar med ungene hit for å fyre bål og grille pølser. Vi har også møtt på familier som overnatter i telt.

Opp Urdådalen er en perle. Det er delvis opparbeidet sti, og her er det løvskog et godt stykke, og elva på siden av stien omtrent helt opp. Denne dagen gikk elva stor og laget mye lyd. Vi har opplevd det verre. Da lød det omtrent som et lokomotiv på gang.

Urdådalen og Bjødnali ligger lunt til, og det er ofte en av de plassene som får våren tidlig. Denne dagen var det lite tegn til vår. Det minnet mer om vinter. Det lå hagel i stien og «brua» over elva var hvit. Broderen gikk forsiktig over her. Forrige gang kom han over på alle fire...

Det ble ingen pause på Bjødnali. Vi fortsatte mot Sjelset. På vei. Det går god traktorvei fra Bjødnali til gården. Og så er det en kilometer på vei før stien langs elva overtar. Det er ikke spesielt spennende med vei, men det er en god «treningsbakke» oppover før skaret mot Sjelset.

Her oppe er det god utsikt mot bryne – og høyhuset, og mot havet. Det blir som regel en liten stopp for å ta bilder akkurat her.

Den siste kilometeren inn mot Sælandsskogen og parkeringsplassen, går også på opparbeidet sti. Det er faktisk lett å gå feil i krysset mot parkeringsplassen. Det blir i så fall ikke lange omveien. Det er ikke langt til stranden og her bør jo alle kjenne seg igjen.

Turen denne dagen gikk kjapt unna. Under to timer, men med en mil på beina, så blir det likevel en helt grei onsdagstur.