Treningstur rundt Li - Kristi Himmelfartsdag.

Tåke og mye folk på toppen

Det har vært en lang og litt trist vinter. Våren har vært kald og selv om vi har hatt mange dager med sol, har varmen uteblitt. Til nå. Vanligvis får vi en varmeperiode i april eller begynnelsen av mai. Dette året har vi måttet klare oss uten.

Med lite snø i heia, lå det ann til tidlig vår, nå ser det ut som om første tur innover mot Blåfjellenden blir i slutten av mai begynnelsen av juni – som de fleste årene...

Jeg ser fram til å få komme opp i heia, men først må snøen forsvinne. Nå får jeg muligens litt problemer på grunn av vaksine mot korona, som kan gi litt trøbbel akkurat når jeg ser for meg årets første tur innover heia.

I mellomtiden må det bli tur i lavlandet, rundt dørene hjemme. Jeg vet at det har gått folk oppover mot Vådlandsnuten og innover mot Viglesdalen. Selv planla jeg å ta disse turene, men helst i godt vær.

Den siste tiden har været vært bare sånn passe. Opphold for det meste, men lite sol, og hele tiden litt usikkert om det vil komme regn. Egentlig greit turvær, men jeg er etter hvert blitt mer kresen og vil ha sol og opphold. I Rogaland - på våren.

Det må bli turer selv om jeg helst vil opp i heia. Spørsmålet blir hvor turene skal gå. De fleste «vanlige» turer har jeg trasket både en og to ganger. Det har faktisk blitt noen nye turer også

Det enkleste vil være en treningstur rundt Li. Selv om det har blitt noen runder der, så har det ikke blitt så mange som «vanlig». Det er plass til en til.

Kristi himmelfartsdag er en vanlig utfartsdag. I godt vær vil det være mye folk på tur. Jeg var ikke den første som kom til Dale denne dagen. Det var omtrent fullt på de vanlige parkeringsplassene, og det var alt mange biler på den gamle fotballbanen.

Selv med mye bil og noen folk nede i Dalebukta, så ble det omtrent folketomt videre rundt Lifjellet. Som vanlig traff jeg noen som driver og løper rundt, på halve tiden i forhold til meg, men eller var det lite folk. Selv i Sprettraubakken, der jeg omtrent alltid ser andre, var det tomt.

At det ikke er så mange som går denne turen viser også godt på stien. Den er på langt nær så bred og slitt som for eksempel stien mot Bjørndalsfjellet.

På toppen var det folksomt, med en god del folk som var kommet opp veien. Nedover mot Dalevannet kom det masse folk i mot. Jeg har sjeldent møtt så mange andre her.

Oppover «den fordømte bakken» - mellom Revesdal og Dalevannet tok jeg igjen tre ungdommer. Den ene virket litt «kjørt». Det var kjekt å kunne ta igjen folk som er adskillig ynge enn meg. Det var egentlig lenge siden sist.

Turen hadde gått i vanlig tempo. Forrige gang jeg var runden gi det unna på omtrent to timer og tyve minutter. Jeg lurte på hvor fort det hadde gått denne gangen. Uten å ta i for mye, klarte jeg turen på omtrent to og en halv time.

Det kan være jeg er i rute for turer over heia til Blåfjellenden.