Resasteinen, og "Skaret" mellom Skjørestad og Fjogstad.

Med Bestyrerinnen på nye veier.

Etter å ha oppdaget at det faktisk finnes en annen side av Dale Gramstad området, har det blitt noen turer på nordsiden av Skjørestadfjellet. Baksiden for noen av oss.

Det har gitt meg flere alternative veier fra Resasteinen til Dalevannet, uten å klatre ned på det bratteste. For meg med et dårlig forhold til høyder, er det helt greit.

Det var egentlig en rundtur fra Gramstad jeg lurte på om var mulig. Litt studering av kart, og en tur i terrenget gjorde det klart at en rundtur ikke bare var mulig, men i grunnen ganske enkelt.

Jeg rotet meg ut på myra mellom Fjogstadnuten og Resasteinen. Den var heldigvis tørr, men jeg ble ganske fort overbevist om at det lett kunne bli en våt opplevelse – om det bare kom en del regn. Hva da med å gå ned Fjogstadveien og ta over Fjogstadnuten eller bare gå rett ned til Gramstad.

Det var en tur jeg godt kunne tenke meg å sjekke ut, og da Bestyrerinnen hørte om planene, ville hun også bli med. Jeg rodde turen ville kunne gjøres unna på mellom to og tre timer. Det var helt greit for Bestyrerinnen.

Værmeldingen var god. Null nedbør, og endelig skikkelig varme. Det var alt 14 -15 grader da vi kom til Gramstad. For første gang dette året, startet jeg i bare ullblusen. Nå kom vinden bakfra, så det hjalp selvsagt, og oppover de små bakken mot Revholen, ble jeg selvsagt varm.

Det var jo ikke så lenge siden vi hadde gått stien mot Resasteinen, så det ble få stopp og vi var kjapt inn under fjellet og kunne se bakken oppover. Det kom et par i mot, og det passet godt med en liten pause i bakken.

I tillegg fikk vi sett ut over myra og over mot Fjogstad. Vi skulle jo dit – om en stund. Med tørt og fint fjell gikk det greit opp til Resasteinen. Det ble knapt en liten drikkepause før vi fortsatte mot Skjørestadfjellet.

Det er noen gamle merker som viser vei mot flyvraket, og stien mot Skjørestad tar nordover, et lite stykke før Flyvraket. Det er ikke lange stykket (100 meter) fra stien til flyvraket og til toppen av bakken nedover mot Skjørestad.

En lang og grei bakke nedover. Først på god sti, som nettopp er blitt ryddet, og så over på skogsvei. Denne svinger mot øst og Skjørestad, og etter ca 500 meter er det en annen skogsvei som tar av til høyre – mot Fjogstad.

Det er flere skogsveier , men vi holdt mot høyre også neste vei, og der denne sluttet måtte vi ned en liten bakke til vi fant porten i gjerdet mot «Skogen».

Rett innenfor porten ligger grunnmurene av selve garden. En flott plass for en pause. Garden har hatt en fin beliggenhet, et stykke over vannet og i bakken opp mot fjellet. Utsikt mot sør og sola.

Garden var en gammel husmannsplass, og var i drift som gard til inn på 80 tallet. Da husene ble revet. Det sto fortsatt både påskeliljer og pinseliljer opp i bakken bak husene.

Det går tydelig vei mot Fjogstad og Gramstad, og denne gangen fulgte vi denne forbi garden på Fjogstad. Det var helt greit, selv om det var litt vått et stykke.

Vi gikk langs veien til stien mot Fjogstadnuten, og tok opp bakken der. Rundturen over Fjogstdnuten og ned til Revholen gjorde turen omtrent 3 kilometer lengre, men for oss var det helt greit.

Korteste vei mener jeg denne turen bør kunne gjøres på litt over to timer. Det er en skikkelig fin tur i et terreng som for mange må være helt ukjent.