Rundtur til Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og tilbake.

En litt lengre, men grei rundtur.

Igjen en dag med sol, litt skyer, null nedbør, men kald vind. Skikkelig bra turvær, når det er så tørt i marka som nå. Det måtte bli en tur. Helst litt lengre enn de vanlige på rundt to til to og en halv time, men hvor?

Værmeldingen var klar på at det ville komme regn neste dag. Nok en god grunn til å pakke sekken med litt mat og drikke og ta ut på en litt lengre tur. De fleste «langturene» fra Gramstad har jeg gått noen ganger.

I heia er det fortsatt mye hvitt. Selv på Vådlandsnuten er det fortsatt snø. Selv om det nok tiner, så er det bra med snø, det blir lett en våt og kald tur, om ikke været er «sommer». Slikt vær har manglet til nå denne våren.

I følge et gammelt jungelordtak er det veldig lett å gå lange og kjekke turer – på kartet. Siden Bestyrerinnen og jeg besøkte Ristølnuten, har jeg kikket på forskjellige turer ut fra parkeringsplassen ved Sælandsskogen. Det er spesielt en tur jeg har kikket på en del ganger, og tenkt med meg selv «at denne turen burde jeg virkelig forsøke».

Jeg har gått opp fra Bjødnali, og tilbake til Snorestad. Og inn fra Snorestad til Lauvlia og ned til «Skogen». Hva om jeg gikk rundt Ristøl og Lauvlia til Skogen i tillegg til den vanlige turen rundt Blåfjell, Bjødnali og Sjelset.

På kartet så turen ut til å være på omtrent 12 kilometer.

Helt greit, men det er jo noen oppoverbakker. Det burde også kunne gå. Og – det er jo ikke farlig å bli litt stiv og støl i beina. Med flott turvær, var det bare å hive seg på krykkene.

Nå var det ingen andre det passet for. Noen ville på kortere turer, andre var forkjølte, og Bestyrerinnen hadde sosiale forpliktelser.

Det kunne på mange måter passe bra å ta turen alene. Det hender det blir noen «omveier» på den første turen i ukjent terreng.

Det var forbausende mange biler på parkeringsplassen ved Sælandsskogen. Det var forbausende få folk i stien. Jeg traff et par jenter helt nede og en hel gjeng oppe ved Bjødnali. Det var alt.

Gjengen jeg møtte var godt voksne, og hadde gått fra Edland skole, og skulle tilbake dit. Og jeg var litt overrasket da jeg igjen traff samme gjengen rett ved Sjelset.

For min del gikk jeg mot Ristøl. Det var andre enn meg som hadde gått her siden Bestyrerinnen og jeg la opp varder - «nødlinger» Nå vardet helt greit å komme oppover mot toppen, eller mer korrekt gjerdet på toppen. For å gå mot Ristøl så viser gjerdeklyveren vei, for å gå mot toppen av Ristølnuten, så leder gjerdet vei.

Bakken ned mot Ristøl er bratt, men grei å komme ned. Jeg valgte å ta mot traktorveien fra Ristøl, men Harry mente det ville være greit å gå direkte mot Lauvlia. Nå var det ungdyr på beite, men jeg klatret over gjerde et stykke i fra flokken.

Etter 1 1/2 kilometer på traktorveien dukket Lauvlia opp. Skilt viste veien videre mot «Skogen» og her var stien godt merket. Det ble en flott tur over heia mot «Skogen». Den første skikkelige heiatur for sesongen. Sol og lite vind, tørr sti – og fortsatt i fin form. En kjekk opplevelse.

Det er god stølsvei ned mot «Skogen», og det tok ikke lang tid før jeg sto på god vei, som jeg ville følge helt ned til Sælandsskogen. Hele ekstraturen var på mellom 5 og 6 kilometer. Rundturen totalt – fra Sælandsskogen og tilbake, var på omtrent 12 kilometer. Telefonen mente det var 14 kilometer, men da må alle krinkler og kroker være med.

Turen hadde gått greit. Det gikk lett oppover og helt flott nedover. Selv om det ble noen kilometer lengre enn vanlig, var jeg ikke stivere eller stølere en vanlig. En grei tur, jeg godt kan tenke meg å ta flere ganger.