En flott tur fra Gramstad med Bestyrerinnen

Mattisrudlå, Bjørndalfjellet og  Fjogstadnuten på 18. mai.

Bestyrerinnen er fortsatt på jakt etter toppturer. Ikke de høyeste, men de som vi lett kan komme til på under en time. Oppe i heia er det så langt snø. Det går folk på ski fortsatt. Vi foretrekker fot-turer.

Det var en stund siden jeg hadde vært på Bjørndalsfjellet, og siden vi har funnet en enkel vei opp til Mattisrudlå, er det enkelt å ta med denne også. Bestyrerinnen ville gjerne være med på denne turen.

Planen var å ta med Fjogstadnuten, men ikke gå opp på Dalsnuten. Det hadde vi gjort forrige gang vi gikk denne turen. Det gjorde turen litt lengre og denne gangen startet vi litt sent på dagen.

Forrige gang var i slutten av april. Da var det museører på bjørka og så vidt grønne spirer på marka. Nå, nesten en måned senere, var bjørka så vidt grønn og det var kommet grønt på maka enkelt plasser. Det har vært en sen vår dette året, med mye kaldt vær, selv om det har vært tørt og mye sol.

De siste dagene er temperaturen i hvert fall over ti grader, men det har kommet litt regn inne i mellom. 17. mai var strålende, med sol og varme. !8. mai var overskyet og litt «gufsen» før vi fikk opp varmen.

Det er ingen tvil om at det er enklere og kjappere å komme til topps av Mattisrudlå ved å gå den vanlige stien mot Bjørndalsfjellet og så ta inn Bjørndalsmyra og opp den veien. Myra er ofte ganske våt, og denne gangen måtte vi holde den tørrest mulige vei innover.

Skulle mange finne på å gå i våre spor, vil det fort bli «gjennomtråkk» på de våteste stedene, og nesten umulig å komme fram – med tørre sko. Så langt er det bare noen ganske få som tar seg inn den veien – heldigvis.

For Bestyrerinnen og meg er det en skikkelig flott tur den lille biten innover myra. Her er det ikke «den brede sti» som ellers oppover mot Bjørndalsfjellet. Siden det heller ikke er folk, minner dette litt om «villmark», selv om det er i midten av Sandnes.

Med småfugler som kvitrer, grønne bjørker og ikke for vått i myra, er det en liten tur jeg synes er kjekk. Oppe i skaret under Mattisrudlå, blir det igjen er bredt og litt slitt tråkk. Her er det mye folk som går, og vi traff en jente som også var på vei mot Bjørndalsfjellet.

Vi lurte på om vi skulle forsøke å finne veien nedover Bjørndalen, i stede for den vanlig stien. Fra toppen av Bjørndalsfjellet kunne jeg se ungdyr på marka. Vi valgte den vanlig stien – denne gangen.

Nede ved veien ble det til at vi tok mot Fjogstadnuten, men før vi kom der var vi også en tur bortom Kallandsnuten – som ikke er mye nut, men en liten kolle sett fra stien.

Det var ikke mange andre ute og gikk denne dagen. Vi traff noen få på sørsiden av veien og enda færre på nordsiden. Det vil si til vi kom ned mot Gramstadtjørnet. Der var det en hel masse unger – nok til to busser som sto og ventet ved Gramstad.

For vår del hadde vi hatt to og en halv time med flott tur, selv om det var overskyet og ikke spesielt kald. En kjekk tur 18. mai med Bestyrerinnen.