Blåfjell, Bjødnali og rundt Engjavatnet

En flott tur - uten regn.

Det har vært mye godt tur-vær den siste tiden. Stor sett hele juni har vært bra, med mye sol, noe vind, men skikkelig bra forhold. Det kunne jo ikke vare evig.

Juli startet med litt dårlig vær. Siste turen inn til Blåfjellenden gikk fortsatt i kortbukse og med sol i ansiktet, Første turen i juli ble en tur med regntøyet i sekken og fortsatt god vær, selv solen manglet en stund. Heldigvis er det fortsatt varmt.

Det ble bare noen korte turer i helga. Det var meldt regn, men heldigvis ble det mindre nedbør enn hva YR hadde meldt. Siden det hadde blitt noen langturer før helgen passet det godt med en liten «pause».

Mandag var YR klar på at det vil komme nedbør, men ikke før ut på dagen. Til klokka to ville det - sannsynligvis være opphold. Siden det hadde regnet i helga ville det likevel være ganske bløtt i terrenget.

Turen rundt Blåfjell og Bjødnali går mye på vei. Selv det turen går i terrenget er det god og tørr sti. Et par steder er det myr, som kan være våt, men det er mulig å komme tørrskodd fram. Mente jeg. Med regn i vente, pakket jeg ned regntøy og tok på fjellstøvlene. De med Gore-Tex.

Det var andre enn meg som ville på tur. På parkeringsplassen i Sælandsskogen var det faktisk en god del biler.

Oppover lia mot Blåfjellet var det adskillig tørrere enn jeg hadde ventet. Det kan renne vann i stien så den minner mest om en bekk. Stien var nesten tørr. Jeg kunne ha tatt på lave sko.

Det kom et par rett bak meg oppover, og på toppen satt det en kar og kikket ut mot Jæren og havet. Lengre ned kunne jeg se en hel gjeng på vei mot toppen på andre siden. Nedover mot Bjødnali kom det flere i mot oppover. Jeg har ikke ofte truffet så mange over Blåfjell.

Vinden sto fra sør. Over Ristølnuten lå det svarte skyer, og det kunne se ut som om regnet ikke var langt unna. Nedover mot Bjødnali forsvant skyene vestover og det ble lysere. Hjemme hadde jeg lurt på om jeg skulle legge turen rundt Engjavatnet.

Det ville i så fall bli en tur på omtrent to og en halv time eller omtrent en mil. Det var egentlig ikke planen, men siden det skulle regne – hele dagen – på onsdag så kunne det på¨mange måter passe bra med en litt lengre tur.

Om bare høylandfeet holdt seg vekk fra stien. De går ute borte ved «Skogen» hele året. Med kalver er de litt mindre «vennlige» enn ellers. Jeg er litt skeptisk til å gå gjennom en flokk med Høylandsfe med kalver....

Det er jo alltid mulig å snu, og gå tilbake samme vei. Siden været så ut til å skikke seg, ble det til at jeg tok «omveien».

Høylandfeet holdt seg godt unna stien heldigvis. Det var tørt i bakken, selv om det rant i bekken og surklet i myra. De par ekstra kilometerne rundt Engjavatnet, er en flott forlengelse av turen. Og så blir turen så pass lang at det blir en skikkelig opplevelse, ikke bare en kjapp tur for å holde formen vedlike.

I bakkene nedover mot Sjelset kom sola fram, og med vinden bakfra, ble det varmt. Da jeg nærmet meg bilen og parkeringsplassen i Sælandsskogen, kom de mørke skyene sigende innover. Klokka to – som meldt – kom regnet. En skikkelig flott tur med fine forhold.