Rundtur i Madland

Endelig den tradisjonelle turen. 

En rundtur i Madland hadde stått på ønskelisten ganske lenge. Selv med virkelig bra turvær hadde det ikke blitt anledning til denne spesielle turen. Mange turer kom før, og en dag i uka må liksom være turfri.

Rundturen i Madland er egentlig en klassiker. Jeg har gått denne turen i noen år, men da Fisketjønnbu hadde sin storhetstid var dette søndagsturen for mange Stavangerfolk.

Fiskefjønnbu er vekk og stien var nesten overgrodd da jeg gikk her for noen år siden, tilbake i 2014. Det var lett å følge stien nå. Ikke skikkelig oppgått, men markert. Fortsatt er det vanskelig å finne en god vei over to steinurer som sperrer veien. Bare varden med rød T på andre siden viser vei.

Jeg velger å gå opp fra nederste parkeringsplass og over Sirdalsloen og videre ned til Fisketjønnene.

Veien langs indre Fisketjønn er grei, det blir litt verre oppe mot Høylandsskaret. Der er det stein og hull om hverandre, og det skal lite til før en fot plasseres der den ikke bør være.

Denne gangen gikk det bra, og jeg kom helskinnet, men med et sår på skinneleggen, opp til flaten over Høylandsskaret.

Med mange dager på tur den siste tiden, kunne jeg kjenne at beina ikke var like samarbeidsvillige som vanlig. Det gikk greit, men det var tungt å holde farten opp. Den siste bakken opp mot Vådlandnuten var tung å komme opp, og pulsen gikk for fullt.

Fra nesten øverst mot toppen, er det mulig å se langt nedover Rolighetsdalen. Den veien jeg hadde tenkt meg. Det var ikke et menneske å se, bare en del sau....

Nettopp nedover mot Rolighetsvannet, er det greit om bakken er noen lunde tørr. Det var den denne dagen. Det tok ikke lang tid før jeg sto ved stidelet ved Rolighetsvannet.

Da var jeg litt over halvveis, og hadde bare 5,5 kilometer igjen til bilene. Jeg har alltid innbilt meg at det går nedover fra stidelet og mot Maribakken. En sjekk på kartet viser at det faktisk ikke går så mye ned men noen få høydemeter blir det.

Jeg har gått denne turen noen ganger, og alltid synes turen langs drifteveien fra Rolighetsvannet til Maribakken er virkelig flott. Stien går over myrer, bakker og langs småvann. Virkelig flott. Denne gangen ble det litt tungt, og jeg hadde nok med å komme meg fram. Det ble lite tid til kikking på naturen rundt.

I bunn av Maribakken var det som vanlig tid for en liten pause. Denne gangen ble det en kjapp drikkepause, før jeg fortsatte.

Fra Maribakken og tilbake til bilen er det omtrent 2,5 kilometer, og ganske flatt. Stien er fortsatt grei, men nå er det mer stein og det blir noen lange steg inne i mellom.

Siste stykket ned går på opparbeidet driftevei, omtrent som i Viglesdalen. Helt greit å gå på, men også her blir det noen lange steg fra stein til stein. Enkelt å gå, så lenge det er tørt.

Nede ved bilen kunne jeg se at det hadde gått noenlunde greit. Jeg hadde ikke brukt mer enn omtrent tre og en halv time på de 11- 12 kilometerne. En grei fart og en flott tur.